Fuck you, I’m going to Hollywood…
Escape from L.A. er ikke en film som følger i originalens fotspor med tanke på atmosfære og kvalitet. Historien er helt idiotisk, dette er en satire som delvis fungerer, men jeg savnet den gode, gamle magien til John Carpenter. Kurt Russell ser ikke ut i klærne han går i, jeg syntes synd på ham som måtte gå i disse klærne, og jeg mistet litt respekt for ham også. Ikke bra det der altså!
Det filmen er mest kjent for er de elendig dataeffektene, spesielt surfescenen. Det er bare trist å se på hvor dårlig dataeffektene er her, og John Carpenter skulle aldri mer få leke med så mange dataeffekter etter denne filmen. Det virker som om han skulle oppfylle alle sine guttedrømmer i Escape from L.A., han bare pøser på med latterlige actionscener med dårlige effekter. Det har selvsagt litt sjarm at dette er mer en satire på Escape from New York og det amerikanske samfunnet, men det blir for mye. Snake Plissken er ikke akkurat en morsom mann. Så det føltes ut som om han var med i feil film.
Skurkene er svake, og basketballkampen blir for fjollete. John Carpenter leker seg med å lage en satirisk, moderne cowboyfilm. Og når han ikke verter opp med den gode filmmusikken han er kjent for, så blir ikke denne oppfølgeren helt den filmen man ønsket å se.
Mot slutten av 90-tallet begynte John Carpenter å dø som filmregissør. Han tålte ikke overgangen med dataeffekter, og han hadde ikke så mye mer å gi oss som filmskaper lenger. Han takket for seg på slutten av 90-tallet, og han vil bli husket som en av de største og mest unike regissører i historien.
