Vi følger en mann som er en ekspert i å rekonstruere ansikter når han først får tak i en hodeskalle. Hans datter har fått transplantert et hjerte, men hun er ikke helt frisk ennå. Faren forsøker å finne ut hvem donoren var, men det er ikke lett. Samtidig blir han hjemsøkt av et spøkelse kledd i nattkjole, og hun har selvsagt langt, mørkt hår.
Face er en typisk film som kastet seg på Ringu og Ju-on-bølgen. Mysteriet i filmen fungerer greit, men filmen er veldig forutsigbar, heldigvis byr den på en ekstra overraskelsene, rettere sagt, to overraskelser mot slutten av filmen.
Det er dessverre ikke mye nytt Face har å gi. Den er fort glemt, karakterene er ikke særlig interessante og filmen byr på for mange vendinger, bare for å skjule den dårlige dybden karakterene har, det samme gjelder historien.
Face er en litt slapp film uten en egen identitet.
