You’ll be seeing a lot of changes around here. Papa’s got a brand new bag.
Face Off var filmen som satt fart på karrieren til John Woo i Hollywood etter at Hard Target ikke helt slo til. Historien er god og interessant, og selvsagt latterlig. John Travolta og Nicolas Cage er i storform. Jeg er ikke lenger fan av Nicolas Cage når han ikke gidder å prestere lenger. I Face Off sprudler han av spilleglede. John Travolta er best som skurk, noe han beviser her. Alessandro Nivola som Pollux Troy har mulig den mest kvalmende stemme jeg har hørt. Jeg vet ikke om jeg skal le eller felle en tåre. Får aldri bestemt meg.
John Woo byr på store eksplosjoner, noe som er han varemerke. Skytescenene er gode og energiske med et heftig lydspor, men de er ikke like imponerende som i de gamle og beste filmene til John Woo, spesielt filmene der Chow Yun Fat har hovedrollen. Det blir ikke like estetisk pent i Face Off, og de små detaljene mangler som setter prikken over i-en i actionscenene. John Travolta kler ikke helt pistoler. Du kan lett se på kroppsspråket hans at han ikke er helt komfortabel med våpen i hendene. Nicolas Cage derimot kler våpen og han ser kul ut. Du ser tydelig at han storkoser seg i denne rollen.
En mangelvare i Face Off er faktisk actionscener. Etter en vill åpning, tar det nesten en time før det smeller igjen, det er faktisk for lite action i Face Off! John Woo forsøker mer å fortelle en historie, spille på drama, noe han delvis lykkes med, men noe stort kunstverk innen dramafortelling er det selvfølgelig ikke.
Face Off er den beste filmen til John Woo som er laget i Hollywood. For de som ikke har sett hans tidligere filmer fra Hong Kong, så er Face Off en fin inngangsbillett. Blir du imponert over skytescenene i Face Off, så vil John Woo blåse deg ut av skoene med de gamle filmene.
