Se, han lever!
Bilde: 1.85:1
Lyd: DTS-HD Master Audio 7.1
Undertekst: Norsk
Victor mister hunden sin i en ulykke, men som de fleste unge barn nekter han å innse at hunden hans er død. Det har begynt en ny lærer på skolen som er opptatt av vitenskap. Læreren arrangerer en vitenskapskonkurranse for elevene. Dermed får Victor ideen med å forsøke å gjenopplive hunden sin. Han lykkes med det, men han forteller det ikke til noen andre. Hvor lenge klarer han å holde på hemmeligheten?
Frankenweenie gjorde det ikke særlig bra på kino. Jeg kan skjønne hvorfor, for filmen er for mørk og bisarr for de yngste, og tenåringer ser ikke denne type film for ofte på kino. Dette er en film som gjør seg best på hjemmevideo. Og når det virker som om kinopublikumet har gått lei av Tim Burton, da sliter allerede filmen før den har blitt lansert. For Tim Burton fornyer seg aldri, og nå sier kinopublikumet tydelig ifra at nå har vi begynt å gå lei av mørkets mester som elsker døden.
Det er to historier i filmen. Den ene historien er om gutten og hunden, den andre historien er om skoleelevene som forsøker å vinne vitenskapskonkurransen. Historien om gutten og hunden er selvsagt rørende, men filmen går aldri i dybden på hvor sterkt et bånd mellom et dyr og et menneske kan bli. Men for oss som har, og har hatt dyr, så forstår vi det uten at filmen behøver å fortelle oss så mye mer.
Det er ganske ekkelt med en hund som er død, men som blir levende igjen med den samme personlighet den hadde før den døde. Hunden og de andre karakterene i Frankenweenie ser ekle ut, spesielt er det ikke særlig sjarmerende å se en ung gutt leke med sin døde hund. Seriøst, det er bare ekkelt og galt!
De fleste karakterene i filmen er artige og sjarmerende. Det er mye takket være den merkelige animasjonen (stop-motion) som virkelig gir Frankenweenie sin egen identitet. Stemmeskuespillerne er også gode og passende til karakterene de gir sine stemmer til. Spesielt må jeg gi ros til Atticus Shaffer som gir sin stemme til eklingen Edgar. Men jeg ville gjerne blitt bedre kjent med de andre karakterene i filmen. De får lite skjermtid, de er ekle og sjarmerende, men personlighet har de ikke. Og asiatere vil sikkert bli en smule fornærmet når smartingen i filmen er en slem, liten asiat som kun bringer med seg trøbbel.
Frankenweenie er ikke særlig morsom. Den er sjarmerende og veldig spesiell. Filmen blir også presentert i sort-hvitt. Atmosfæren den skaper hadde ikke blitt den samme med farger, så sett pris på stilen Tim Burton, selv om han har nesten blitt en parodi på seg selv.
2012 har vært et godt år for animasjonsfilmer. Frankenweenie er en underholdende og solid film, men en dypere mening finner du ikke her.
Bilde: 10/10 Lyd: 9/10 Ekstramateriell: 5/10
Bildekvaliteten er selvsagt perfekt. Det er skarpt, og detaljert. Man skal ikke forvente noe annet av en nyere animasjonsfilm.
Dialogen er klar og tydelig. Lydsporet er krystallklart og detaljert. Mot slutten når ting først begynner å skje, så åpner lydsporet seg opp og bruker alle kanaler på en perfekt måte slik at alt av detaljer kommer frem og rommet blir fylt opp med mye god lyd.
Ekstramateriell:
Original Short: Captain Sparky vs. The Flying Saucers (2 minutter)
Miniatures In Motion: Bringing Frankenweenie To Life (23 minutter)
Frankenweenie Touring Exhibit (5 minutter)
Original Live Action- Frankenweenie Short (30 minutter)
Plain White T´s “Pet Sematary” Music Video (4 minutter)