You didn’t think I was what? Serious? You think I’m not serious just because I carry a rabbit?
Bilde: 2.40:1
Lyd: DTS-HD Master Audio 5.1
Undertekst: Norsk
To hundekidnappere havner i trøbbel når de kidnapper hunden til en gal gangster som går over lik for å få hunden sin tilbake.
Regissør Martin McDonagh begeistret de fleste med filmen In Bruges (2008). Nå er han tilbake med en ny film som har mye av den samme tonen som In Bruges hadde, og det liker jeg!
Seven Psychopaths har en fantastisk rollebesetning med klasseskuespillere som man tydelig ser hadde det morsomt under innspillingen av filmen. Du vet at dette vil bli en morsom tur når vi tidlig i filmen er på kino og ser en klassisk scene fra Violent Cop når Takeshi Kitano klapper til en mann gjentatte ganger.
Christopher Walken viser endelig tenner igjen, det var på tide! Colin Farrell er god som en usikker og alkoholisert manusforfatter. Sam Rockwell er som vanlig vanskelig å like da karakteren han spiller er dum. Men han kommer med noen gullkorn, og det er han som skaper fremdrift i filmen.
Manuset er artig. Det er som å besøke universet til Quentin Tarantino. Man kan si at dette er en film i en film. Martin McDonagh gjør som Martin Scorsese gjorde med Hugo, han hyller filmmediet og bruker alt av klisjer og setter spørsmålstegn hvor grensen går før det blir helt latterlig.
Noe av det beste med filmen er at den er uforutsigbar når noen kjente skuespillere blir drept tidlig i filmen, det samme skjer med noen av karakterene man forventer skal leve filmen ut.
Det er kun noen enkelte scener som ødelegger flyten. Spesielt blir campingturen litt kjedelig med dialog som ikke helt sitter som den skal. I enkelte scener hører man hvor dårlig dialogen kan være, spesielt når Sam Rockwell forsøker hele tiden å være vittig.
Jeg forventet mye av Seven Psychopaths. Den leverte varene, jeg likte at filmen lekte med klisjeer fra filmverdenen. Og den mørke humoren elsker jeg. Dette er en av de beste filmene som kom ut i 2012.
Bilde: 9/10 Lyd: 8/10 Ekstramateriell: 3/10
Bildet er for det meste klart. Det veksler mellom mykt og skarpt fra scene til scene, og det er et tynt lag med filmkorn her også. Bildet er også varmt og veldig lyst, det blir ikke riktig å kalle dette for naturlig. Ansiktsfargene blir i mange scener oransje, men det er slik det skal se ut, så det er ikke noe galt med utgivelsen.
Dialogen er klar og tydelig. Det skjer ikke så mye her. Når det først blir avfyrt noen skudd mangler lydsporet trykk og energi. Men lyden er klar som dagen er lang.
Ekstramateriell:
Martin McDonagh’s Seven Psychopaths (3 minutter)
Crazy Locations (4 minutter)
Woody Harrelson is Charlie (1 minutt)
Colin Farrell is Marty (1 minutt)
Layers (1 minutt)
Seven Psychocats (2 minutter)