En politikvinne blir overført til en liten by. Her treffer hun en yngre jente som blir mishandlet hjemme av sin far og bestemor. Politikvinnen forsøker å ta seg av jenta, men hennes far lager stadig bråk.
A Girl at My Door er en mørk film, men til å være en sørkoreansk film er den ikke mørk nok. Den fungerer best når ting blir misforstått, det er alltid frustrerende å se på. Hvem vil vinne, den snille eller den slemme?
Det er interessant å følge politikvinnen og forholdet hun får til den yngre jenta. Den yngre jenta blir mishandlet av både sin far og bestemor, og det er ingen som bryr seg. For i den lille landsbyen bor det for det meste eldre personer, så de er bare glade for at faren til jenta har valgt å bo der og de ønsker ikke at han skal flytte. Dette går selvsagt ut over jenta.
Politikvinnen sliter med alkoholen, og man lurer på hvorfor hun har blitt fryst ut av politiet. Hva er det hun har gjort galt? Det får man svar på underveis, og svaret på spørsmålet er i grunn latterlig.
Mot slutten av filmen blir det en meget interessant utvikling, det skjer mye og vi ser at den yngre jenta virkelig har fått psykiske skader etter all mishandlingen. Det skjer flere ting den siste halvtimen, men den aller siste scenen fungerte ikke. Hvor i alle dager er barnevernet?
A Girl at My Door er en velspilt film med to av de beste kvinnelige skuespillerne i Sør-Korea. Men selv om temaet er mørkt må jeg si at det svakeste med filmen er fortiden til politikvinnen og hun slipper oss aldri innpå henne. Hun lider, men det blir ikke lettere med alkoholproblemer. Hun virker som en snill og omtenksom person, men jeg liker ikke personer som rømmer fra sine problemer med å ruse seg. Det løser ingen problemer i det hele tatt.
