Kan ikke noen dø da?
En mann forsøker å ta sitt eget liv, men han lykkes ikke med det forsøket. Han treffer en eldre mann som jobber som begravelsesagent, men forretningen går ikke særlig bra for det er ingen i det lille byen som dør. Sammen med to andre menn forsøker mannen som forsøkte å ta sitt eget liv å bli en begravelsesagent, og han får hjelp av den gamle mannen. Men disse tre er ikke de smarteste personene i verden, og de venter bare på at noen skal dø slik at de kan bestemme seg for om dette er en jobb de kan håndtere for resten av livet.
Jeg likte den første timen av Happy Funeral Director, humoren er god og sjarmerende. De tre mennene vi følger er tre idioter, og jeg elsket dem.
Men så er det tid for drama, og plutselig får vi noen uventede dødsfall som jeg ikke forventet i det hele tatt. Faktisk passer det ikke inn, spesielt det andre dødsfallet med kvinnen. Jeg skjønner ikke helt hva personene bak filmen tenkte, for karakterene er hule og filmen forsøker å få oss til å bry oss om disse dødsfallene. Det funker ikke, en karakter må gjøre seg fortjent til at man skal bry seg om han eller henne, men Happy Funeral Director forsøker ikke det i det hele tatt. Det kommer så brått på, det føltes billig ut og veldig manipulerende.
Det er synd med den siste halvtimen, for dette er en morsom og sjarmerende film helt til to unødvendige dødsfall.
