It’s better to be dead and cool, than alive and uncool.
Harley Davidson and the Marlboro Man har alltid vært en liten favorittfilm i B-film sjangeren. Men nå skuffet den, spesielt irriterte jeg meg over antrekket til de skuddsikre skurkene. De ser jo helt latterlige ut. Jeg sitter og lurer på om The Matrix og Dark City ble inspirert av kleskolleksjonen til skurene, for det er mange likheter å spore.
Mickey Rourke og Don Johnson er et herlig radarpar. Her fungerer historien om to rebeller og to bestevenner som aldri slår seg til ro. Utover det er manuset ganske elendig. Hva er poenget med å bruke en skuespiller som Tom Sizemore når han nesten ikke har noe skjermtid. Han er bare ond, dette er elendig historiefortelling.
Dessverre har Harley Davidson and the Marlboro Man et elendig manus. Filmen starter bra med to antihelter og store muskler, før det hele ebber ut i intet med en slesk Daniel Baldwin i en sentral rolle. Baldwin-brødrene ser ut som pedofile sleskinger med for mye fett både her og der. Mickey Rourke trenger nesten ikke å spille, måten han er på i denne filmen er slik jeg forstiller meg at han er i virkeligheten. Steve McQueen var The King of Cool, Mickey Rourke overtok stafettpinnen etter ham. Jeg elsker Mickey Rourke, han er slik jeg forstiller meg et mannfolk. En bøs jævel som er avslappet uansett i hvilken situasjon han befinner seg i.
Harley Davidson and the Marlboro Man har ikke helt tålt tidens tann. Den har fremdeles to tøffe mannfolk, men skurkene og manuset holder ikke helt mål.
