*Damn*! Come back from the grave and ran out of ammunition.
Den første filmen i House-serien har stor nostalgisk verdi for undertegnede. House var en stor favoritt når jeg var yngre. Her får man en merkelig historie som ikke henger på greip og middelmådig effekter.
Filmen er heller ikke skummel, den prøver heller ikke å være skummel. Ta noen stygge gummimasker, en merkelig historie og komedie, og du har House. Filmen holder seg overraskende bra, den har fremdeles sjarmen jeg husker. Det merkelige med House er at den første scenen der gamla henger seg er ganske ekkel, etter det blir alt lysere. Jeg husker fremdeles godt scenen med gamla når hun blir funnet hengt, det gjorde noe med et ungt sinn.
Dagens unge vil nok hate House. Vi som vokste opp med den vil alltid verdsette den for det den var, en underholdende fantasikomedie.
