En grusom middag.
Bilde: 2.35:1
Lyd: DTS-HD Master Audio 5.1
Undertekst: Norsk
Ekstramateriell: Gjelder for alle fire filmene. On Set with Raiders of the Lost Ark – From Jungle to Desert, On Set with Raiders of the Lost Ark -From Adventure to Legend, Vintage The Making of Raiders of the Lost Ark documentary, The Making of Raiders of the Lost Ark, The Making of Indiana Jones and the Temple of Doom, The Making of Indiana Jones and the Last Crusade, The Making of Indiana Jones and the Kingdom of the Crystal Skull, The Stunts of Indiana Jones, The Sound of Indiana Jones, The Music of Indiana Jones, The Light and Magic of Indiana Jones, Raiders: The Melting Face!, Indiana Jones and the Creepy Crawlies, Travel with Indiana Jones: Locations, Indy´s Women: The American Film Institute Tribute, Indy´s Friends and Enemies, Iconic Props in Indiana Jones and the Kingdom of the Crystal Skull, The Effects of Indiana Jones and the Kingdom of the Crystal Skull, Adventures in Post Production for Indiana Jones and the Kingdom of the Crystal Skull, High definition trailers and teasers for each film
Indiana Jones havner i India, og han må hjelpe en liten landsby med å få tak i en hellig stein fra en ond sekt som har stjålet den.
Nå har jeg sett alle Indiana Jones-filmene noen ganger, og fra mine yngre dager så har jeg aldri helt likt Indiana Jones and the Temple of Doom. Filmen føles ikke helt ut som en ekte Indiana Jones-film. Filmen er en såkalt prequel, og handlingen foregår før Raiders of the Lost Ark. Filmen starter med en upassende og ikke minst kjedelig dansenummer, men så starter eventyret og filmen følger det vanvittige tempoet som den første filmen hadde i hele 20 minutter med filmmagi man sjeldent opplever lenger, helt til Indiana Jones havner i India. Da begynner nedturen der filmen tar seg en ganske lang pustepause etter rundt en times spilletid.
For det første så har Indiana Jones med seg to kompanjonger, og begge blir irritasjonsmomenter i lengden. De skriker og hyler, og selv om Jonathan Ke Quan var sjarmerende i The Goonies, fungerer ikke hans rollefigur her i det hele tatt, samme gjelder for Kate Capshaw. Fra den forrykende starten så er det nesten ikke noen actionscener her før mot slutten av filmen. Når Indiana Jones stifter bekjentskap med den onde sekten, så føles det som om man ser feil film i en helt annen sjanger sammenlignet med de andre filmene i serien. Faktisk så minner midtpartiet av filmen meg om Conan the Barbarian, og da er man på ville veier spør du meg. Scenene i midtpartiet er trege og dreper mye av filmen.
Er det noe jeg alltid vil huske med Indiana Jones and the Temple of Doom så er det middagsscenen, gruvevognjakten og insektsscenene. Middagscenen er direkte kvalmende, og man har noen herlige løsbarter og skjegg på mannfolkene her under denne scenen. Gruvevognjakten er og forblir en klassiker. Man ser store svakheter med denne sekvensen den dag i dag, men fremdeles så er det en av de mest intense og spennende sekvensene som er laget i denne sjangeren.
Det er først når Indiana Jones redder ungene at vi får ekte Indiana Jones stemning igjen, og slutten byr på mye større og bedre actionsekvenser enn i den første filmen. Så da sitter man igjen med to kjempebra akter og en meget dårlig en som ikke har noe med Indiana Jones å gjøre i min bok. Hadde det vært en annen eventyrfilm så hadde det sikkert funket, men ikke som en Indiana Jones-film. Filmen er for mørk, og har faktisk noen overraskende rå scener med tanke på aldersgrensen.
Filmen mangler også en meget viktig hovedingrediens, og det er en ekte skurk som man vil huske. Skurken i denne filmen har ikke noe personlighet, han blir rett og slett for dårlig. Og når man begynner å blande voodoo inn i filmen, da blir det litt for dumt for meg. For er det noe jeg ikke forbinder India Jones med, så er det voodoo.
Den svakeste filmen i trilogien, vi regner vel ikke med den fjerde filmen, gjør vi vel? Men Harrison Ford leverer igjen som Indiana Jones. Bare så synd at historien og hovedskurken er så uinteressante. Unger pleier å ødelegge filmer, og det gjør de kjedelige indiske ungene i denne filmen. Men det skal sies at jeg likte filmen bedre nå, jeg har sikkert sett den 10-12 ganger siden 80-tallet, og med Blu-ray Disc så blir jo alt litt bedre.
Bilde: 9/10 Lyd: 8/10 Ekstramateriell: 10/10
Bildekvaliteten er veldig god, Temple of Doom ser bedre ut hvis vi sammenligner den med Raiders of the Lost Ark. Bildet er veldig varmt med litt høy kontrast, men alt av detaljer er intakt og bildet er for det meste sylskarpt. Eneste som ødelegger er ansiktsfargene som blir rødgule, det ser merkelig ut med en solbrun Harrison Ford og ansiktsfargen han får. Det blir litt mørkere innendørs, men totalt sett ser Temple of Doom strålende ut på Blu-ray Disc.
Dialoglyden er betraktelig bedre her enn den var i Raiders of the Lost Ark. Samtidig er filmmusikken veldig skarp og tynn, og det er heller ikke mye bass her. Jeg satt pris på at dialoglyden var mye fyldigere og varmere enn den første filmen, men jeg ble skuffet over den aggressive og harde lydkvaliteten som kom ut av høyttalerne. Det er som vanlig filmmusikken som dominerer lydbildet.
Jeg velger å skrive litt om ekstramaterialet som tar seg for alle filmene da alt av ekstramaterialet minus trailere er på den femte disken. Her får man dokumentarer, masse bakomfilmen som tar for seg det meste du er vant til å se. Her får man mye valuta for pengene, og jeg setter alltid pris på å se dokumentarer og bakomfilmen når filmene har noen år på baken og jeg er nysgjerrig på hvordan man løste ting og hvordan filmene ble til. Det er bare å sette seg ned å nyte rundt hele syv timer med ekstramateriale, det er altså alle fire filmene. Eneste som skuffet litt var at det var ikke like mye om den fjerde filmen, men det er kanskje like greit?