Hei-hå Silver!
Bilde: 2.40:1
Lyd: Engelsk Dolby Atmos
En gjeng med unge tapere forsøker å finne en farlig drapsklovn med spisse tenner.
It er basert på den meget gode romanen skrevet av Stephen King. Jeg har lest boken, og jeg har også sett miniserien mange ganger. Denne filmen tar for seg den første delen når heltene er unge, så det vil komme en oppfølger når karakterene de spiller har blitt voksne og de må tilbake til byen for å rydde opp igjen.
Sammenlignet med boken og miniserien så tar denne filmen seg store friheter, noe som både fungerer og ikke fungerer.
Det som ikke fungerer så bra er at man har lagt handlingen til slutten av åttitallet, dette har sikkert noe med den oppskrytte serien Stranger Things å gjøre. I boken og miniserien befinner vi oss på slutten av femtitallet, og det burde man også ha gjort her. Jeg elsker åttitallet, men det er noe med femti og sekstitallet og Stephen King, og den magien blir borte når handlingen er lagt til åttitallet.
Filmen blir for moderne i bildene vi ser og språkbruket for oss som har lest boken og sett miniserien en god del ganger. Her banner ungene ganske mye, og selv om jeg liker grafiske scener så blir det rett og slett for mye fokus på grafiske scener og for lite fokus på det som gjorde boken så bra, og det var samholdet mellom ungene. Dette samholdet kommer ikke frem i denne filmatiseringen, og karakterene vi skal like og heie på er egentlig en gjeng med usympatiske drittunger.
Når det gjelder barneskuespillerne så har Hollywood et stort problem. Når jeg vokste opp på åttitallet hadde vi så mange gode barneskuespillere som også fikk gode roller som voksne og flere av dem er elsket blant filmfans.
Gjengen vi følger i It består av unger uten karisma og talent. Disse ungene er bare så jævla tomme og innholdsløse, man kan jo si at manuset også har en stor skyld i dette, men jeg er ganske sikker på at disse ungene ikke hadde gjort jobben sin bedre hvis de hadde fått mer å jobbe med. Den eneste jeg likte var kloningen av Kevin Bacon, han spiller skurken i filmen sammen med drapsklovnen. Det er komisk hvor mye han ligner på Kevin Bacon, derfor måtte han få skurkerollen.
Jeg likte mye bedre de unge skuespillerne i miniserien, man følte at man lærte dem å kjenne, de hadde personlighet og utstråling. Jeg brydde meg om disse karakterene, det gjorde jeg ikke i filmen.
Og når det gjelder klovnen så blir han godt spilt av svenske Bill Skarsgård. Det eneste problemet jeg fant var at man hørte den svenske aksenten flere ganger, noe som tok meg ut av filmen. Ellers leverer han en knallgod rolletolkning, jeg var redd for at han ikke ville klare å følge i fotsporene til Tim Curry, men han gjør jobben sin og skaper sin egen klovn fra helvete.
It er ikke et mesterverk av en film, det har den for store svakheter til. Samholdet mellom ungene føler man ikke er her, karakterene er dårlig skrevet og ungene er sjarmløse. Filmen har dårlig tid, den er mest interessert i å skremme seerne og flere sekvenser blir plutselig avbrutt og karakterene er på en helt annen plass. Dette ødelegger flyt og rytme.
Filmen blir reddet av klovnen spilt av Bill Skarsgård, og en fantastisk sekvens som finner sted i et hus der ungene opplever helvete på jord. Denne sekvensen var for meg det store høydepunktet, og sekvensen tok meg tilbake til A Nightmare on Elm Street-filmene. Jeg ventet bare på at noen jenter skulle hoppe tau utenfor det gamle, slitte huset. 1, 2, Freddy’s coming for you!
It fokuserer for mye på grafiske scener og for lite på det sterke samholdet mellom ungene.
Bilde: 8/10 Lyd: 9/10 Ekstramateriell: 3/10
Bildet er klart, ikke så skarpt og fargene er litt for matte. Sortnivået er greit nok, men det blir faktisk for mørkt i de mørkeste partiene mot slutten av filmen.
Dialogen er klar og tydelig. Lydsporet klarer å fylle opp rommet under de mest hektiske scenene.
Ekstramateriell:
Pennywise Lives! (17 minutter)
The Losers’ Club (16 minutter)
Author of Fear (14 minutter)
Deleted Scenes (16 minutter)