Et merkelig hus med merkelige gjester.
Bilde: 2.39:1
Lyd: Dolby Atmos
Vi følger en kvinne som bor sammen med sin kjæreste i et hus i landlige omgivelser. Plutselig en dag dukker det opp merkelige personer som tar seg til rette, og kvinnen i huset skjønner ingenting. Hva er det som skjer rundt henne?
Mother er regissert av Darren Aronofsky (The Fountain, Black Swan), og i hovedrollene finner vi Javier Bardem og Jennifer Lawrence.
Med tanke på den siste filmen til Darren Aronofsky (Noah), så var det en helt vanlig film som ikke egentlig passet til denne regissøren. For Darren Aronofsky er en kreativ regissør som liker å leke med sine seere. Jeg kan trygt si at Mother er til nå hans mest sprøeste og villeste film som jeg ikke skjønte bæret av. Jeg måtte lese andres tolkninger etter jeg hadde sett filmen, for jeg skjønte bare ikke filmen.
I filmen følger vi et kjærestepar som bor i landlige omgivelser. En dag dukker det opp en eldre mann som er stor fan av mannen i huset som er forfatter. Han blir invitert inn, og det tar ikke lang tid før hele hans familie dukker opp og det er bare starten på marerittet for spesielt kvinnen i huset som ikke skjønner bæret. Det gjorde heller ikke undertegnede.
Det man leter etter i disse filmene er koblinger og det å tolke symbolikken som blir vist på skjermen. Jeg skjønte absolutt ingenting av det som skjedde på skjermen, jeg trodde jeg var inne på noe, men etter 5 minutter så kunne jeg avkrefte teori etter teori, jeg ga rett og slett opp.
Nå er det ikke slik at selv om jeg ikke forstod filmen så gjorde det filmen dårligere. Mitt problem var at jeg ikke klarte å få kontakt med de to sentrale karakterene, spesielt kvinnen er den menneskelige karakteren som man skal føle med. Men jeg klarte ikke å bry meg om henne, og samtidig følte jeg at filmen ble veldig repeterende.
For historien finner kun sted inne i huset, og den første timen er ganske daff. Det skal sies at filmen har en fantastisk marerittsekvens som virkelig bringer frem energien, men denne sekvensen kommer litt for sent og man kan jo si at filmen burde vært kortet ned med en halvtime.
Dette er en som vil splitte sitt publikum i to. Det er en kunstnerisk film som krever mye av sine seere, man burde vel egentlig være veldig belest og veldig smart når det gjelder å tolke symbolikken i denne filmen.
Bilde: 7/10 Lyd: 8/10 Ekstramateriell: 2/10
Bildet er ikke særlig klart. Det er ekstremt kornete og ikke særlig skarpt. Fargene er matte, og man kan trygt si at dette ikke er en film som er en lekkerbisk for øynene.
Dialogen er klar og tydelig. Dette er for det meste en dialogdrevet film, men filmen har noen korte øyeblikk der lydsporet åpner seg opp og klarer å fylle hele rommet med klar og detaljert lyd. Men det er ikke i mange sekundene.
Ekstramateriell:
The Downward Spiral (30 minutter)
The Makeup FX (7 minutter)