En ung mann stjeler en mobiltelefon og later som om han er sønnen når han snakker med en kvinne over mobiltelefonen. Han forsøker å få en større sum penger ut av henne. Han får pengene, men så skjer det plutselig merkelige ting rundt ham. Han begynner å se dobbelt, plutselig dukker det opp flere kloninger av ham selv.
Jeg er stor fan av regissør Satoshi Miki. Han pleier å lage noen snodige filmer med merkelige karakterer. It’s Me, It’s Me er intet unntak, det er vanskelig å beskrive denne filmen, men se for deg Being John Malkovich, det vil si mange kloninger med forskjellige personligheter som det blir veldig mange av mot slutten.
Det er vel et poeng med It’s Me, It’s Me, men poenget er vanskelig å finne da handlingen ikke er særlig lineær og det hjalp heller ikke at jeg begynte å bli veldig trøtt midtveis i filmen.
Likte du filmer som Being John Malkovich og Synedoche New York, er It’s Me, It’s Me verdt å sjekke ut da den får hjernecellene til jobbe. Man får ikke et forhold til karakterene, protagonisten er en slappfisk og han har heller ikke mye personlighet.
Personlig irriterer jeg meg alltid over filmer jeg ikke helt forstår, det betyr ikke at filmene er dårlige, men et irritasjonsmoment blir det alltid. It’s Me, It’s Me er underholdende på sin måte, men jeg ble aldri skikkelig engasjert i handlingen.
