En søt bondejente.
Jeg er ikke fan av dansefilmer, som en ekte mann blir det for feminint for undertegnede. Greit at dans har mye til felles med kampsport, men uten slag og spark kan jentene ha dette for seg selv. Gutter som danser er ikke macho.
På papiret virker Jump spennende med Stephen Fung som regissør og selveste Stephen Chow som manusforfatter. I starten føltes Jump ut som en Stephen Chow-film, jeg var i noen få minutter i himmelen, men så blir det mye tulleball og romantikk som ikke fungerer.
Kitty Zhang Yuqi er til å spise opp, det finnes så mange søte kinesiske jenter, og hun er en av dem. Hun bringer mye energi til bordet med sin rolletolkning, det samme kan ikke sies om hennes mannlige motspiller som er dørgende kjedelig. Det er her Jump svikter, rollefigurene er ganske så tomme og stereotypiske. Hele historien er en typisk Askepotthistorie, en bondejente tar verden med storm med sin sjarm og dans, men før hun kommer så langt må hun ydmykes og herses med.
En skulle tro at det ville bli mye dans i denne filmen, det skjer ikke. Dansenumrene er ikke imponerende, det er tafatt og kjedelig, og det verste er jo at Kitty Zhang Yuqi ikke er en god danser der hun blander kampsport inn i dansen.
Jump starter friskt, men underveis blir filmen andpusten og tyr til juks og fanteri som jeg har sett tusen ganger tidligere.
