Unthinkable (2010)

Youssef! Do you believe I can do this?

Unthinkable tar opp et interessant spørsmål der det finnes et svar, så lenge man er 100% sikker på at man har arrestert riktig person. Hvor langt kan myndighetene gå for å stoppe terrorisme. I Unthinkable blir man tvunget til å velge side.

Carrie-Anne Moss er den naive og dumme, Samuel L. Jackson er djevelen selv, men han har helt rett i det han gjør og sier. Alle midler kan brukes for å stoppe terrorangrep så lenge situasjonen er så klar som den er i Unthinkable. Jeg skjønner ikke hvordan noen kan holde med Carrie-Anne Moss. Selv barn kan ofres i denne sammenheng.

Dette er en velspilt film uten mye karakterdybde. Her handler det om moral. Det som ødelegger er tittelen. Jeg hadde et håp om at Samuel L. Jackson ville gjøre noe mot slutten som ville splitte seerne, uforståelig nok. Hvem er skurken? Faren som vil ofre sin familie, eller myndighetene som vil redde sivile liv? Er dette virkelig et vanskelig spørsmål når bevisene er helt klare?

Grov tortur ser vi ikke så mye til, jeg savnet noen fine grafiske scener. Handlingen finner sted i et rom, ikke forvent spennende biljakter og skuddvekslinger. Se heller for deg Reservoir Dogs, der mesteparten av handlingen finner sted i en lagerbygning.

Unthinkable har i det minste slutten jeg håpte på, men filmen blir for feig ut når det gjelder familien til terroristen. Filmen er tøff i trynet nesten hele veien, men når Unthinkable når sitt klimaks, får man ikke belønningen man har ventet på. Hadde vi sett Samuel L. Jackson leke seg med familien, hadde nok Unthinkable blitt en film mange hadde snakket om. Det ble en drøm som ikke gikk i oppfyllelse.