Pulp Fiction (1994)

pulp-fiction

The way your dad looked at it, this watch was your birthright. He’d be damned if any slopes gonna put their greasy yellow hands on his boy’s birthright, so he hid it, in the one place he knew he could hide something: his ass. Five long years, he wore this watch up his ass. Then when he died of dysentery, he gave me the watch. I hid this uncomfortable piece of metal up my ass for two years. Then, after seven years, I was sent home to my family. And now, little man, I give the watch to you.

Pulp Fiction er Quentin Tarantinos store mesterverk og klart hans beste film. Det første man legger merke til er den imponerende rollelisten. Bruce Willis, Samuel L. Jackson, Christopher Walken, Tim Roth, Harvey Keitel, Ving Rhames, John Travolta og Uma Thurman. Tanken går tilbake til True Romance som hadde en like imponerende, hvis ikke bedre rollebesetning. Imponerende er det uansett at så mange stjerner tok sjansen på å bli med i Pulp Fiction.

Siden Pulp Fiction er en film av Quentin Tarantino, vet man at 98% av filmen består av dialog og atter dialog. Her fungerer heldigvis dialogen, men det er langt mellom høydepunktene. Man venter på noe genialt hele tiden. Tompraten om alt og ingenting er Quentin Tarantino best på, men i Pulp Fiction er den enkle og gode dialogen ikke helt til stede. Det virker som om Quentin Tarantino prøver litt for mye å være hard og tøff i dialogen. Det enkle er ofte det beste.

Pulp Fiction er ikke en perfekt film. Største problemet er når Bruce Willis og hans kjæreste kommer inn i bildet. Den historien er kjedelig og platt, men vi får betalt med voldtektscenen. Selv er jeg stor fan av Bruce Willis, men han passer ikke inn i en Quentin Tarantino film. Han er munnrapp, men han har aldri lange setninger i filmene han medvirker i. Han er alt det motsatte av Samuel L. Jackson som kan pøse ut dialog i det uendelige, og det høres tøft ut selv med elendige dialogscener. Det er bare en Samuel L. Jackson, det er helt sikkert.

Quentin Tarantino er en linselus, men jeg kan ikke si han gjør så stor skade i Pulp Fiction. Pulp Fiction gjenopplivet karrieren til John Travolta. Han hadde noen gode år etter Pulp Fiction til han igjen ødela sin karriere med dårlig filmvalg. Den beste prestasjonen står kongen Christopher Walken for. Han er en fantastisk historieteller, og mannen får absolutt den beste dialogen i filmen. Få hadde klart å fortelle den historien så godt som Christopher Walken, veldig få.

Tiden går fort når man ser Pulp Fiction, da vet man at filmen er god.

9

4 thoughts on “Pulp Fiction (1994)”

  1. Pulp Fiction er hvor jeg faller fra resten av film conaisseurene (eller hvordan det nå staves). Jeg har aldri helt likt den filmen og kan ikke helt beskrive hvorfor. Jeg liker Tarantino filmer ellers men denne som liksom skal være hans flaggskip er ikke helt min kopp te… Jeg er antakeligvis den eneste film geeken i verdenshistorien som ikke liker denne *ler*

    1. Smak er alltid vanskelig å diskutere, men det viktigste er å være ærlig. Verste er jo folk som ikke tør å mene noe annet en resten av saueflokken. +1 til deg! 🙂 Fungerer ikke filmen, så fungerer den ikke. Jeg har også f.eks. problemer med å ordlegge meg når jeg skal forsøke å formidle hvorfor jeg finner Fight Club litt oppskrytt. Det er noe der, men jeg vet ikke helt hva. Jeg tror jeg fant ut svaret i senere tid, nemlig Edward Norton som er bare grå og kjedelig. Mannen spiller jo den samme rollen gang etter gang. Men det er noe mer også, tror jeg.

      Jeg klarer ikke Reservoir Dogs, hva synes du om den filmen? Gleder du deg til Inglourious Basterds?

  2. Johnny-Ronny

    Aichh, likar ikkje når folk snakkar skit om Edward Norton, han er min favorittskodespelar. Og Fight Club er ein av mine favorittfilmar. Men det er klart, smaken er som baken, og alle har nokon skodespelarar dei ikkje likar. Sjølv har eg t.d. aldri likt Matt Damon eller Mark Wahlberg.

    Når det gjeld Pulp Fiction synest eg det er ein bra film, sjølv om eg meiner at Kill Bill er Tarantino sin absolutt beste. Eg er ikkje like begeistra for den typiske Tarantino-dialogen som alle andre. Og Pulp er jo full av denne.

    1. Likte Edward Norton veldig godt før, det er bare at han har stått på stedet hvil. Han har ikke utviklet seg mer som skuespiller, han blir for min del monoton.

      Kill Bill liker jeg godt, trodde aldri det skulle være tilfellet. Spesielt den første filmen falt i smak, den andre satt ikke helt. Liker best Pulp Fiction, føler at ting fungerer såpass bra med dialogen der. Ellers er jeg enig med deg om at dialogen til Tarantino begyner å bli tynn. Death Proof var jo en katastrofe.

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.

Scroll to Top