Visit my YouTube channel here.

Reservoir Dogs (1992)

reservoir dogs

Was that as good for you as it was for me?

Reservoir Dogs satt Quentin Tarantino på kartet. Filmen ble kritikerrost opp i skyene, og har fått kultstatus. Reservoir Dogs er oppskrytt etter min mening. Veldig oppskrytt.

Quentin Tarantino har sett mye film. Han tar de beste scenene fra diverse filmer, og legger litt til sin stil. Stilen til Quentin Tarantino er selvsagt dialog. Men at han er en oppskrytt regissør/manusforfatter er jeg ikke i tvil om.

Quentin Tarantinos sterkeste side er å få kjedelig og uinteressant dialog til å bli interessant og hysterisk morsomt til tider. Han er også dyktig til å kombinere absurde scener med musikk og kameraføring. En sak som har blitt diskutert opp og ned er likheten mellom City On Fire med Chow Yun Fat og Reservoir Dogs. Jeg skjønner kritikken, da det er mange likheter. Men City On Fire går mer i dybden på muldvarpen. I Reservoir Dogs blir vi aldri kjent med denne rollefiguren. Alle store regissører henter inspirasjon fra andre filmer, og de legger ikke skjul på at de gjør det heller. Det er helt normalt, og det er forstålig. Men Reservoir Dogs er altfor lik City On Fire, og Quentin Tarantino faller nedover rangstigen for min del. Han er rett og slett en veldig stor copycat.

Reservoir Dogs er en dialogdrevet film. Den har noen få og ok dialogscener. Reservoir Dogs blir fort kjedelig, da filmen rett og slett ikke er interessant nok. Vi blir som sagt nesten ikke kjent med rollefigurene, og filmen er ikke direkte spennende. De fleste rollefigurene er grå og kjedelige. I slike filmer må man gå mer i dybden på rollefigurene, i hvert fall de som har de største rollene.

Skuespillerne kan man ikke klage på, og det er Michael Madsen som stjeler showet her med øre og bensinscenen. Denne scenen er virkelig god med herlig kameraføring og musikk, og ikke minst en dansende Michael Madsen. Akkurat denne scenen er noe jeg forbinder med Quentin Tarantino og han sin stil.

Reservoir Dogs er en treg film med trauste rollefigurer, og en lett film som er skikkelig oppskrytt. Noen fine dialogscener, men for det meste består filmen av kjedelig dialog. Reservoir Dogs har treg fremdrift med en oppbrukt historie som er gjort så mye bedre i Ringo Lams City on Fire.

4

2 kommentarer til «Reservoir Dogs (1992)»

  1. For de som ikke kjenner til Tarantinos store kjærlighet til asiatisk film og ikke har sett filmene som inspirerer ham, kan jeg forstå at de liker filmene hans. Alle som har sett filmene han henter inspirasjon fra (pent formulering for tyveri) forstår at han mangler noe som de beste regissørene, spesielt fra Japan og Hong Kong har, nemlig en dybde i historien som Tarantino mangler i sine filmer. Synes også kamera og de mer kunstneriske scene er bedre i asiatisk film.

    1. Ja, han er en tyv. Men jeg har roet meg litt ned de siste årene, var bare så lei av guttevalpene som forgudet Tarantino. Man kan jo også se positivt på det, mange vil oppsøke filmene han har hentet inspirasjon fra, selv jeg har gjort det, siste var vel Lady Snowblood. Utsatt den lenge, men elsker den første Kill Bill-filmen.

      Nei, dybde er vel ikke Tarantinos sterkeste side. Jeg liker at han er leken og serverer oss mer gamleskolen med en moderne vri, spesielt filmmusikken og dialogen.

      Men Reservoir Dogs er ikke en favoritt her i gården, den synes jeg er oppskrytt til så de grader.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.

%d bloggere liker dette: