Kaidan (2007)

kaidan 07

Udødelig kjærlighet.

Jeg har aldri sett originalen fra 1964. Det sies at originalen er en skikkelig kvalitetsfilm, det kan ikke sies om Hideo Nakatas tolkning. Jeg har kommet frem til at jeg hater periodefilmer fra Japan. Kinesiske periodefilmer er så mye bedre med kostymer og flotte palass. Periodefilmer fra Japan ser for det meste kjedelige ut med trøtte bygninger og forferdelig hårsveiser. Kostymene ser heller ikke bra ut. Jeg takler det bare ikke. Det topper seg med sur musikk når en berte begynner å spille på en banjolignende sak. Det skal sies at det finner man også i kinesiske filmer, men det er i hvert fall mer poesi over låtene.

Kaidan er ikke en skummel film, det er en lang film om en dum horebukk med dårlig hårsveis som er en damemagnet. Han blir forfulgt av en eldre dame han falt for, og hun dreper alle kvinner som faller for denne rabagasten.

Skuespillerne gjør en ganske bra jobb, men det blir så tørt og pompøst at jeg satt og himlet med øynene. Kaidan ga meg fint lite, det eneste var høydepunktet på slutten der rabagasten ser ut som et spedbarn. Den scenen er fantastisk morsom, og jeg tror ikke det var meningen.

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.

Scroll to Top