En populær skolelærer bærer på noen mørke hemmeligheter som er til fare for liv og helse hvis noen begynner å snoke i hans fortid.
Takashi Miike har virkelig begynt å bli en stabil regissør som har funnet en god formkurve. Han har alltid vært ujevn, men i de siste årene som har gått har han vokst som regissør og historieforteller.
Lesson of the Evil kan deles opp i to deler. Den første delen er veldig mørk med en trykkende atmosfære. Men så tar det helt av når det gjenstår rundt 30 minutter. Selveste John Rambo ville vært stolt over alle personene som blir drept den siste halvtimen, det er ikke få, det kan jeg love deg.
Selv om fansen av Takashi Miike vil tenne på alle drapene den siste halvtimen, så er de første 90 minuttene klart best. Da fungerer filmen veldig bra som en psykologisk thriller der enkelte personer snuser i lærerens fortid. Mange ville sikkert finne alle drapene upassende og avskyelige. Selv trakk jeg på smilebåndet flere ganger, for det er mye mørk humor her som selvsagt perverse mennesker som undertegnede elsker.
Lesson of the Evil er nok en underholdende og litt forstyrrende film som jeg tror fansen av Takashi Miike vil like. Men filmen blir litt langtekkelig mot slutten, spilletiden burde vært kortet ned med tyve minutter. Ellers er dette en herlig og vill film som kanskje ikke helt hvilken retning den skal ta etter de første 90 minuttene.
ja synntes filmen hvar bra men, skulle være kuttet ned litt, likte det med at han snakket med hagla efekten fikk meg til og tenke på videodrom
Ja, japanerne liker å lage lange filmer, samme som sørkoreanerne. Skjønner ikke hvorfor de elsker å klokke inn på over to timer og gjerne litt lengre. Lesson of the Evil kunne vært kortet ned mot slutten, det blir en laaang massakre. 🙂