Japanske myndigheter har innført et nytt sett sensursystem der litteratur som er skadelig for den mentale helsen ikke lenger er lovlig å distribuere. Men når de stadig beslaglegger litterære verk så danner noen en organisasjon som skal beskytte bibliotekene fra å bli tømt for mulige ulovlige bøker.
Jeg hadde gledet meg litt til å se Library Wars, jeg visste ikke hva jeg gikk til, resultatet ble at jeg ble sittende skuffende igjen. Problemet er at karakterene er dårlig skrevet, skuespillerne har ikke noe form for kjemi, det gjelder spesielt kjærlighetsforholdet mellom protagonisten og en annen trøtting. Det ser og føles kunstig ut, og jeg klarte heller ikke å bry meg så mye om skurkene som er ute etter å beslaglegge og ødelegge bøker som myndighetene mener er skadelig for sinnet til befolkningen. Det er ikke det jeg tenner mest på.
Library Wars skal være en lett popcornfilm med karakterer man liksom skal bli sjarmert av. Det fungerer bare ikke, samtidig er actionscenene kjedelige og uten nerve, det er så latterlig at de snille som beskytter bøkene ikke kan skyte og drepe fienden. Det er null nerve under disse skuddvekslingene, der vi er vitne til elendig sikting, eller så er skytterne så gode at de har full kontroll på det de holder på med.
Library Wars er nok et mislykket forsøk på en popcornfilm fra japanerne.
Ett dårlig forsøk på å skule ramsalt kritikk av den globale innsatsen for å sensurere kritikk mot makteliten bak en “sjarmerende” underholdende film. Det svikter allerede i ideen da slike temaer er for seriøse dokumentarfilmskapere som har dokumentasjon på det de ønsker å formidle. Det feiler igjen da manus, regi, skuespillere stinker råtten fisk. Kan vel forsvare 3/10 da det utrolig nok finnes filmer som både er 1 og 2 klasser under denne. Leste faktisk kritikken din før jeg så filmen, men da jeg har ett forhold til temaet følte jeg en slags svak forpliktelse til å kikke igjennom makkverket.
Ja, det er kvalmende å se på så dårlige skuespillere. Så akkurat en film som var verre med like håpløse skuespillere. Anime fungerer mye bedre i mange av disse japanske live action-filmene pga. av for dårlige skuespillere og den håpløse tonen som blir skapt. Det er mye sjarm med japansk kultur, men det er også mye som blir skikkelig blodharry når karakterene/skuespillerne ter som som 6-åringer og manuset er skrevet av 8-åringer.
Japanerne er kongene av stemmer til animert film da. Jeg ser alltid anime på japansk med undertekster, de er rett og slett overlegne de engelske/amerikanske stemme skuespillerne 19/20 ganger.
Joda, kan ikke sammenlignes engang. Dubbing er alltid en uting, det eneste er morsomt å veksle mellom engelsk og japansk noen ganger, er jo helt for jævlig å høre forskjell på kvaliteten. Og Studio Ghibli er nr. 1, Pixar nr. 2.
Men for mye japansk fjollerier kan bli jævla slitsomt i lengden hvis det ikker kvalitet over det man ser på skjermen, samme med ufyselige sørkoreanske skuespillerinner som spiller kun på en streng. Jeg elsker asiatisk film, men etter så mange år med filmtitting er det ting man begynner å legge merke til som går igjen i filmene.