Ild og vann.
Det har ikke kommet så mange filmer som tar for seg brannmenn og deres hverdag. Når Johnnie To er regissør, da vet man at man vil få spennende og dramatiske scener. Man har på følelsen hele tiden at noen vil dø, for Johnnie To er ikke alltid en regissør som gjør det en forventer. Filmen byr også på flott filmmusikk som er stjålet fra en kjent film fra Hollywood jeg ikke helt klarer å plassere. Det er plagiat, men musikken er som skapt for helter. Og brannmennene i Lifeline er helter, selv om jeg ikke helt skjønner hvorfor de gjør visse valg som utsetter dem for stor fare.
Johnnie To forsøker mellom redningsoppdragene å skape samhold og kjærlighet. Det fungerer delvis, men det blir for lite. Spesielt forholdet mellom doktoren og brannmannen. Det er nok av oppdrag i Lifeline, fra bilkrasj til et redningsoppdrag der de må redde en baby som ligger lang under jorden. Det sist oppdraget der de må slukke en storbrann varer nesten i 25 minutter. Det er klaustrofobisk, og det virker som om alt skal gå til helvete. Når de først løser en vanskelig situasjon, dukker det opp enda større utfordringer. Om det går bra, får du se selv.
Lifeline er en velspilt film som er spennende til siste sekund. Det er den beste filmen om brannmenn jeg har sett.
