Vektløfting.
Lifting King Kong er er basert på sanne hendelser om en en vektløftertrener som satte sine spor i sporten. Vektløfting er ikke akkurat en publikumssport, det er mer en personlig kamp mot seg selv. Lifting King Kong følger en standard oppbygging med en trener som skremmer vekk de fleste som vil begynne med vektløfting. Han har en rival som gjør alt for å ødelegge hans karriere, og han må trene seks unge jenter som vil bli vektløftere som vil forandrer ham som person. Han hjelper dem også med å stake ut kursen videre i livet. Det er synd at det blir så mye dramatikk når erkerivalen får herje akkurat som han vil. Den historien ødelegger mye av filmen, men sånn er det med sørkoreansk film.
Skuespillerne er ikke av de beste, men de klarer å holde skuta flytende. Man får mest drama, men vi får også litt komedie, spesielt i starten når jentene skal delta i sin første konkurranse. Det er en genial scene her der en av jentene bæsjer i buksen. Man ser en liten flekk som bare blir større og større. En kvalmende, men morsom scene.
Karakterdybde finner man ikke, noe som er skuffende med tanke på sporten og bakgrunnen til mange av jentene. Det virker som om regissør Geon-yong Park glemte å samle noen løse tråder på slutten. Hva er poenget med å bygge opp en kjærlighetshistorie med den tykkeste jenta og en korgutt, når man aldri avslutter historien? Det samme kan man si om den onde tennisspilleren med dårlig klessmak. Hun herjer som hun vil uten konsekvenser, og man vil se denne jenta få sitt, men det gjør man aldri.
Lifting King Kong har nok av mangler, men den klarer fremdeles å underholde og engasjere selv om man bruker billige triks med onde rivaler og en trener som burde ha fått sparken og fengselsstraff grunnet voldsbruk. Dette er en bedre film enn Forever the Moment, som ble en suksess i Sør-Korea. Ingen vil nok huske Lifting King Kong så mye som Forever the Moment, men Lifting King Kong er en bedre film.
