Bestevenninnen til Su-na tar sitt eget liv, og etter det låser Su-na seg inne på sitt eget rom. Familien kan høre henne gå rundt i rommet og snakker med seg selv. Eller er det noen andre der inne? En psykolog kommer for å hjelpe Su-na, og det viser seg at familien til Su-na har noen mørke hemmeligheter.
Loner aka Alone starter som en overnaturlig grøsser med stereotypiske rollefigurer. Etter hvert blir det en standard familiethriller som ikke byr på noen store overraskelser. I starten har filmen for mange baller i luften og det blir til tider uoversiktlig og rotete. En mer strukturert oppbygging hadde ikke skadet. Loner er ikke den verste filmen jeg har sett, men nå har jeg blitt såpass kresen at jeg forlanger mer enn hva Loner klarer å gi. En film man lett glemmer etter å ha sett den.
