Fire personer som har tenkt å ta selvmord, møtes ved en tilfeldighet når de har tenkt å hoppe fra samme tak. Det vil forhåpentligvis forandre deres liv slik at de fremdeles tør å leve og møte livets utfordringer.
A Long Way Down er en sjarmerende film med mange problemer. Skuespillerne kan man ikke klage på, men hva er det egentlig A Long Way Down forsøker å fortelle oss?
Det filmen feiler på er når den på en måte glemmer å vise oss hvorfor karakterene er villige til å leve videre. Jeg skjønte litt av poenget med kvinnen og hennes handikappede sønn, og jeg forstod problemene som JJ hadde. Men utover det så var det spesielt to karakterer jeg ikke følte forandret seg underveis. Hvorfor valgte de å leve videre?
Det er litt galt å kalle A Long Way Down for en sjarmerende film med tanke på temaet den tar opp. Men den spiller på litt humor og sjarm, og med det så føler man aldri at karakterene har tenkt å ta sine egne liv. Det føles ikke ekte ut, det eneste som føltes ekte ut var fortvilelsen til JJ. Og selvsagt skuffer ikke Aaron Paul, han feller noen tårer, igjen.
A Long Way Down er en kaotisk film som kan være verdt å sjekke ut hvis du vil se en lettere film som tar opp et alvorlig tema uten å dykke ned i det temaet.
