En gutt med spesielle krefter er på rømmen med sin far og en politimann som hjelper dem. Etter seg har de myndighetene og en sekt som vil ha tak i denne gutten. Hva er det som er så spesielt med den unge gutten?
Midnight Special var en av filmene jeg så mest frem til i 2016. Grunnen til det er at det er Jeff Nichols som har regissert filmen. Dette er mannen bak den fantastiske filmen Take Shelter, og Mud var heller ikke så aller verst.
Som vanlig finner vi Michael Shannon i en av hovedrollene, andre sentrale skuespillere er Joel Edgerton, Jaeden Lieberher, Kirsten Dunst og Adam Driver. Så filmen har en fin rollebesetning.
For å si det med en gang, jeg ble kjempeskuffet over Midnight Special. I starten får man følelsen av en film som hyller åttitallet, spesielt med bruken av filmmusikken og selvfølgelig hører man en herlig synthesizer her. Deilig!
Men jeg trodde virkelig ikke at jeg skulle se en mye dårligere versjon av klassikeren, E.T.
Problemet er at Midnight Special ikke klarer å engasjere noe særlig. Hvorfor klarer den ikke det? Svaret er at man bryr seg ikke noe særlig om karakterene og deres reise. Filmen gir oss aldri noe grunn til at vi skal bry oss, den burde i det minste ha brukt litt tid på karakterbygging og ikke kun fungere som en slags fluktfilm.
Vi lærer aldri karakterene å kjenne, og gutten med de spesielle kreftene ser ut som om han er sønnen til Cyclops fra X-Men. Er meningen at vi skal bry oss bare for at det er en ung gutt som er jaget? Det er bare latskap hvis det var det regissør og manusforfatter Jeff Nichols mente og tenkte.
Nei, Midnight Special var for meg en skuffende filmopplevelse uten kreativitet.
