Et farlig spill.
Bilde: 2.39:1
Lyd: Engelsk DTS-HD Master Audio 7.1
Vi følger en kvinne som arrangerer pokerlag for rike mennesker. Men dette vil myndighetene finne ut av, og når hun blir siktet så oppsøker hun en advokat som gjør det han kan for å hjelpe henne.
Molly’s Game er skrevet og regissert av Aaron Sorkin, dette er den første filmen han selv har regissert. I hovedrollene finner vi Jessica Chastain, Idris Elba, Kevin Costner og Michael Cera. Filmen er basert på sanne hendelser.
Molly’s Game er basert på sanne hendelser om en kvinne som på en måte er det svarte fåret i familien. Hennes far er psykiater, og i hennes yngre dager ble hun presset av sin strenge far til å bli kulekjører og hun skadet seg stygt under en kvalifisering som kunne gitt henne en OL-deltagelse i kulekjøring. Men det endte med knall og fall.
Men nå er hun voksen, hun har ikke lykkes i livet og hun blir kjent med en mann som arrangerer ulovlige pokerspill. Etter en stund starter hun for seg selv, og det tar ikke lang tid før hun tjener gode penger og hun får kjente klienter, men når man driver med denne form for virksomhet så vil det også tiltrekke seg kriminelle og selvfølgelig myndighetene.
Når det gjelder protagonisten så er hun ikke et dårlig menneske. Problemet er faktisk at hun er for snill og myk til å være i denne bransjen når klienter skylder henne mange millioner kroner. Hun har ikke hjerte til å kreve inn pengene med makt, og da må man egentlig spørre seg om hun passer til å være en del av denne ulovlige bransjen.
Mitt problem med Molly’s Game er spilletiden som er på rundt 140 minutter. Det er 40 minutter for mye, for det er egentlig ikke nok innehold her til å fylle ut en spilletid på langt over 2 timer. Et annet problem er at karakterene prater altfor mye. De holder nesten ikke kjeft i det hele tatt, det er jo mye av det regissør Aaron Sorkin er kjent for med sin kvikke og småfrekke dialog. Det blir masete å høre på i hele 140 minutter, det blir for mekanisk til tider, det høres ikke helt naturlig ut slik det burde gjøre. Det har alltid vært et problem med denne litt oppskrytte Aaron Sorkin.
Molly’s Game har ikke det dypeste manuset. Filmen er underholdende, men den lange spilletiden dreper mye av gleden når man oppdager at det ikke skjer så mye spennende her for det blir for mye av det samme. Levde Molly Bloom et så kjedelig liv når hun bestemte seg for å bli kriminell, eller holdt hun mye tilbake som aldri så dagens lys? Jeg ønsket også å komme mer under huden på protagonisten, for jeg følte aldri at filmen ga oss et svar på hvem Molly Bloom virkelig var, for hun virket så kjedelig og tom som menneske.
Bilde: 8/10 Lyd: 8/10 Ekstramateriell: 1/10
Bildet er klart, passe skarpt og fargene er matte slik at bildet ser livløst ut. Sortnivået er greit nok i de fleste scener, men det er noen scener som blir for lyse.
Dialogen er klar og tydelig. Lydsporet i Molly’s Game har ikke så mye å tilby, det er dialogen som er i førersetet.
Ekstramateriell:
Building an Empire (3 minutter)