Amerikanske myndigheter har nok en alvorlig hemmelighet som ikke tåler å se dagens lys, eller har de det?
Bilde: 1.78:1
Lyd: Engelsk DTS-HD Master Audio 5.1
Undertekst: Norsk
Will McAvoy får problemer etter den kontroversielle nyhetssendingen der han sammenlignet Tea Party med Taliban. Han blir tatt av skjermen for en liten periode, og han må jobbe bak i kulissene. Men det skjer også mer med nyhetskanalen, det viser seg at det amerikanske militæret har brukt cyanid under en redningsaksjon i Afghanistan, og nå forsøker redaksjonen å finne ut om dette er sant og samle bevis og vitner.
Den andre sesongen består av 9 episoder. Jeg likte svært godt den første sesongen, den hadde humor, glimt i øyet og alvor. Og skuespillerne hadde god kjemi, det er selvsagt veldig viktig.
Den første episoden i den andre sesongen skuffet. Jeg forventet mye mer enn det den første episoden klarte å levere. Men etter en svak innledning blir ting heldigvis litt bedre i den andre episoden. Da begynner en liten snøball å rulle, og man ser konturene av hva den andre sesongen vil bringe, men det tar sin tid.
Når det gjelder den første episoden så starter den med at karakterene forteller en advokat for nyhetskanalen hva som har skjedd etter den første sesongen. Det er litt mystisk, for noe alvorlig har skjedd, noe man også forventer når protagonisten ikke er redd for konfrontasjoner. Han er glad i landet sitt, men han vet selvsagt at landet han er glad i ikke er perfekt og han gjør sitt ytterste for at befolkningen skal få vite sannheten om hva myndighetene holder på med. Det interessante her er at han ikke vet så mye om denne saken før det går til helvete.
Det som er litt skuffende med den andre sesongen er at Will McAvoy blir satt litt til side, og hans kolleger må dele mye av skjermtiden. Det føles galt ut, for det er først og fremst Will McAvoy som er den interessante karakteren her og som fungerer som et bindeledd for resten av nyhetsredaksjonen.
For det er ikke alle historiene med hans medarbeidere som fungerer like godt. Spesielt er ikke Jim Harper særlig interessant å følge som skal dekke en presidentkandidat, og han faller selvsagt for en annen journalist. Og hva er det med advokaten for TV-selskapet, hun føles ikke ut som et ekte menneske. Og da er vi tilbake til noe av det største problemet man fant i den første sesongen, og det er dialogen og måten karakterene uttrykker seg på. Det blir for mye show foran kamera, og for lite realisme i enkelte scenarioer.
Problemet med den andre sesongen er at den er for ufokusert, den bruker for mye tid på enkelte karakterer og for lite tid på det viktigste, nemlig Will McAvoy og hans skarpe, men viktige tunge der han tar opp kampen mot makteliten.
Dessverre er heller ikke nyhetssakene de mest interessante, den første sesongen hadde så mye bedre nyhetssaker etter det jeg kan huske, og det var mye mer interessant å følge karakterene på jobb. Det er lite nytt The Newsroom har å tilby i den andre sesongen, jeg skjønner ikke helt hva som skjedde under planleggingen av den andre sesongen. Alt det den første sesongen gjorde bra, gjør den andre sesongen mye dårligere.
Først når det gjenstår tre episoder begynte jeg å kjenne meg igjen, og hvorfor jeg likte den første sesongen. Det er ikke selve presidentvalget som er spennende, det er interessant å følge karakterene på jobb og samtidig komme nærmere innpå dem igjen. Det skjer så mye mer i løpet av de tre siste episodene enn det gjorde i de seks første episodene. Hvorfor tok det så lang tid, var det pga. at det ikke var noe særlig interessant som skjedde i nyhetsbildet under innspillingen av den andre sesongen?
Den andre sesongen av The Newsroom klarer ikke helt å følge opp den gode første sesongen. Det meste i den andre sesongen føles mest halvhjertet ut, det er noe som mangler her.
Bilde: 8/10 Lyd: 8/10 Ekstramateriell: 5/10
Bildet er klart, og ikke så skarpt.
Dialogen er klar, høy og tydelig. Ellers skjer det ikke noe særlig spesielt på lydsiden.
Ekstramateriell:
Inside the Episodes (26 minutter)
4 Audio Commentaries
Deleted Scenes (4 minutter)