Korra må ta opp kampen mot sin onde onkel som leker med ånder.
Den andre sesongen av The Legend of Korra starter ikke så lovende med noen skuffende episoder, spesielt de tre første episodene er ikke særlig interessante i det hele tatt.
Men etter de tre første episodene så begynner det endelig å skje noe, og The Legend of Korra byr på fart og spenning som varer helt frem til siste episode.
Det mest interessante i denne sesongen er at man får se den første Avataren. Man får se en dobbeltepisode, og denne dobbeltepisoden er svært god.
Det jeg ikke liker helt med The Legend of Korra, er at Avatarens venner er veldig kjedelige. De er ikke like interessante eller morsomme som i den første serien. Det merker man spesielt når det er enkelte episoder som fokuserer på disse karakterene og ikke Avatarens reise.
Og når jeg først er inne på Avataren, så er hun kanskje den mest udugelige og dummeste Avataren i historien. Nå har jeg sett to sesonger, og Korra er ganske ubrukelig og lite reflektert når hun stadig mister kontrollen over diverse situasjoner. Hun er rett og slett mer umoden enn Aang. Men det er ikke kun hun som er dum, nesten alle mektige personer er like dumme, det er så urealistisk og dumt, jeg klarer ikke å kjøpe det i det hele tatt.
The Legend of Korra er på samme nivå som den første sesongen, problemet er egentlig at skurken i den andre sesongen er veldig generisk og kjedelig. Det beste med sesongen er skurkens barn, spesielt datteren er herlig. Hun er et sjarmtroll, og stemmeskuespilleren gjør en ypperlig jobb med denne karakteren.
