En eldre maratonløper får en sjanse til å kvalifisere seg for de olympiske leker i London. Hans oppgave er å være en såkalt pacemaker for den beste på laget.
Pacemaker er en varm og hyggelig sportsfilm som klarer å trykke på de riktige knappene under spesielt maratonløpene. Karakterene er ikke særlig dype, de har alle sin enkle funksjon i filmen, og filmen forsøker heller ikke å være noe den ikke er.
Nå er det ikke slik at protagonisten i filmen er en karakter man forelsker seg i. Han har rotet til livet sitt, det eneste han er flink til er å løpe maraton. Han har et anstrengt forhold til sin yngre bror som har kontroll på alt han gjør, i motsetning til sin løpeglade storebror.
Under løpene håper man på det beste for protagonisten siden det er det eneste han kan og har i livet. Problemet er at han sliter med skader, noe som muligens vil sette en stopper for hans OL-drøm. Det er en på laget som ikke setter pris på at protagonisten har dukket opp, så vi er vitne til gnisninger mellom disse to, det vil si at det er ikke protagonisten som er ufyselig.
Det blir også litt fokus på samhold og romantikk, det fungerer helt greit i Pacemaker. Dette er en film som vil få deg litt varm i kroppen, selv om det siste maratonløpet vi ser blir veldig urealistisk. Go fighting!
