En forvirret svenske i Thailand.
En gång i Phuket er en grei film, men den byr ikke på noen overraskelser i det hele tatt. Den svenske protagonisten er sjarmerende i 20 minutter, etter det blir man lei av denne forvirrede karen. Det virker som om han har en lavgradig form for autisme.
Jeg lo noen ganger, og det er selvsagt det viktigste. Spesielt turoperatøren fra helvete er høydepunktet i filmen. Men nok en gang ødelegger Jenny Skavlan en film, det ble kanskje litt feil å si, for det er karakteren hun spiller som er helt ubrukelig og lite sjarmerende.
Den siste halvtimen blir langdryg og kjedelig. Kjærlighetshistorien fungerer ikke i det hele tatt da Peter Magnusson som spiller Sven, ikke er en god skuespiller. For å si det rett ut, mannen er grå og kjedelig. Han har ikke snev av karisma, og hans karakter er så dum og endimensjonal.
En gång i Phuket kan man se en gang hvis man liker den vanlige formelen med en trist og forvirret mann som finner kjærligheten når han minst venter det. Den har litt sjarm og komedie som forsvinner den siste halvtimen da det meste går galt og protagonisten har gitt opp sin store kjærlighet. Dette er en film jeg har sett mange ganger før, og jeg er ikke den eneste.
