Smarte barneranere.
Play er basert på sanne hendelser som fant sted i Sverige. Yngre barneranere av utenlandsk opprinnelse herjet som verst, men jeg vet ikke om denne filmen er basert på en sann hendelse med de tre guttene vi følger som blir underveis lurt og ranet av fem afrikanske gutter som ikke bruker vold, men psykologi når de raner sine ofre.
Nå har Sverige slitt med mye kriminalitet etter de åpnet slusene, men nesten alle land sliter med visse type grupper. Det er ikke noe nytt, dårlige foreldre avler masse barn som de ikke tar seg av, disse barna blir noen villdyr som burde holdes i bånd og stenges i et bur. Det er disse barna vi møter i Play, og noen naive svensker. Det kan jo ikke bli verre!
Play retter søkelyset på spesielt flyktninger som kommer fra dårlige hjem, der foreldrene ikke har klart å integrere seg i et nytt land, og de er heller ikke kapable til å være foreldre. Men man finner jo også dårlige mennesker og foreldre overalt, uansett nasjonalitet. Det vil også si dårlige foreldre som aldri skulle hatt unger. Men statistikken lyver ikke, uansett hvordan man forsøker å ro seg unna som visse mennesker alltid forsøker å gjøre som skal redde en hel verden, men som til slutt ødelegger for alle sammen. Man kan ikke redde en hel verden, man kan ikke redde alle mennesker, det er den brutale sannheten og da må slusene lukkes og folkemengden må ned i antall.
Svenskene kommer ikke så godt ut av det i Play når det gjelder intelligens, det er mye dumt man ser i Play. For det første er de tre yngre guttene som blir ranet noen naive idioter. De starter med å gjøre det riktige når de oppsøker hjelp av noen voksne, men de driter seg totalt ut når de blir med disse fem kriminelle barneranerne på en liten langtur.
Og når de er så naive, fikk jeg problemer å sympatisere med disse yngre barna. Selvfølgelig skjønner jeg at de får psykiske problemer etter hendelsen, forhåpentligvis i kun en kortere periode etter en slik hendelse, men noen vil alltid bære med seg disse opplevelsene til de dør.
Selvfølgelig må en asiat som spiller klarinett virkelig drite seg ut når han bæsjer på seg. Afrikanerne er så tøffe at asiaten ikke takler presset, og asiaten måtte selvsagt være flink i et eller annet som gjør ham ekstra skjør som person. Han er en fin, stereotypisk nervebunt av en asiat, igjen et minus til Play som film.
Som film er Play god når den kun fokuserer på barneranerne og deres ofre. Men scenene som blir vist om bord toget, og scenene med noen merkelige indianere ødelegger rytmen. Filmen blir 30 minutter for lang, det blir for mange scener som for meg ble meningsløse.
Samtidig blir det vanskelig å se på barn som ikke er dresserte, det blir alltid en slitsom filmopplevelse. Mot slutten får vi se en jævla dum scene når noen voksne konfronterer en av barneranerne. Da dukker det selvsagt opp en dum, høygravid kvinne som jeg ikke håper representerer kvinner flest i Sverige. Jeg håper heller ikke at de to mennene representerer intelligensen til svenske menn. For noen idioter, det tok meg helt ut av filmen, hva var det man forsøkte på her?
Det er farlig å snakke negativt om innvandring i Sverige. Play er en film som fokuserer litt på det på en veldig enkel måte i sluttminuttene, og det forsøket var elendig for å si det mildt.
