Don’t play the angles, George. They don’t work. Neither do jokes.
The Art of Getting By var nok en skuffelse der vi følger en kvalmende og selvopptatt drittunge som har så store problemer, tror han selv. Han har hjerne, men livet hans har stoppet opp og han kommer seg ikke videre. Men så får han kontakt med en søt jente, og hans verden vil bli forandret. Fortjener denne sytepaven det? Ikke faen!
Dette er en film som reflekterer over det å være ung og selvopptatt. Der folk dør av sult og blir drept i kriger, har vi en taper som heter George Zinavoy. Jeg hater denne type mennesker som skal sutre og klage, men som ikke har noe som helst problemer det er verdt å snakke om. Hadde nå bare denne idioten vært mer sjarmerende som Charlie Bartlett. Men nei, Freddie Highmore er en dårlig skuespiller blottet for talent og karisma, hele fyren er uspiselig som skuespiller. Snakk om å levere en bedriten rolletolkning! Emma Roberts er jeg mer usikker på. Hun har noe ved seg, men hun må vise mer i roller som krever noe av henne.
En kvalmende film som ønsker å være så dyp med kvasifilosofisk dialog som fikk meg til å gulpe opp middagen igjen. Dialogen stinker, det her er en unormal film som ønsker å si noe, men hva den prøver å si er det vel svært få som bryr seg om. De fleste skuespillerne er elendige, spesielt moren til sytepaven George Zinavoy er brutal.
Nok en drittfilm som ikke er verdt fem flate øre.
