All the reporters love you. Even the reporters that hate you still love you.
Bilde: 2.40:1
Lyd: DTS-HD Master Audio 5.1
Undertekst: Norsk
Ekstramateriell: Commentary with George Clooney and Grant Heslov, Developing The Campaign: The Origins of Ides of March, Believe: George Clooney, On The Campaign: The Cast of Ides of March, What Does a Political Consultant Do?
I politikken er det kun de sterkeste som overlever, det lærer pressetalsmann Stephen Meyers når han gjør en fatal feil som kan ødelegge hans karriere.
The Ides of March leverte det jeg forventet. Det er en velspilt film som ikke har mye energi, men den har en ubehagelig nerve. Det er her energien til filmen ligger. George Clooney som er regissør, liker å lage politiske filmer. Han er sikker, og The Ides of March blir som et puslespill der brikkene blir satt på riktig plass, sakte men sikkert med en stødig hånd. Når den mørke hemmeligheten blir avslørt, da briljerer The Ides of March.
The Ides of March har en imponerende rollebesetning som ikke får nok å jobbe med, det er synd og skam, for her har vi Paul Giamatti, Philip Seymour Hoffman, George Clooney og Ryan Gosling i ledende roller, sistnevnte er den som får mest skjermtid. Det er ikke ofte man ser fire så gode skuespillere i samme film som er ganske smal, ser man på temaet, men manuset tillater ikke at rollefigurene kan utfolde seg fritt. Det blir veldig lineært og klaustrofobisk etter hvert.
Hva er det vi lærer av denne filmen? Ingenting nytt faktisk. Politikk har alltid vært en skittent spill med selvsentrerte mennesker som vil gjøre alt for å klatre karrierestigen. Det viktigste er å tro på sine egne løgner, politikere er jo lystløgnere som ikke har så mye ære. Protagonisten er en naiv mann med politisk talent som vil lære å spille spillet på den harde måten. Til slutt er spørsmålet om han vil bli en av dem, eller gå en annen vei.
Har du sett de andre filmene som George Clooney har regissert, så vet du hva som venter.
Bilde 7/10: Det er mye deilig korn her. Det er også mye støy i to mørke scener som er distraherende. Det er noen pulserende flekker av varierende størrelse. Kontrasten er satt veldig høyt, jeg ble nesten snøblind underveis når det stadig var vinduer som slapp inn dagslys inn i rommet og lyste opp ansiktene til skuespillerne. Hudfargen er ofte oransje, mens i andre scener stemmer det meste med sortnivå, hudfarger og kontrast. Bildet er klart og detaljert, men med feilene over blir det veldig variabel kvalitet.
Lyd 8/10: Klar og tydelig dialog som er det viktigste i dialogtunge filmer. Det er selvsagt svært lite bruk av sidehøyttalere her.
Ekstramateriell 5/10: Korte bakomfilmer på 6-7 minutter der det skrytes over det meste som hadde med filmproduksjonen å gjøre.