Desperado (1995)

It’s easier to pull the trigger than play guitar. Easier to destroy than create.

Robert Rodriguez er regissør, og i hovedrollen finner vi Antonio Banderas som El Mariachi. Andre skuespillere som er verdt å nevne er Salma Hayek, Joaquim de Almeida, Steve Buscemi og Quentin Tarantino. Skuespillerne leverer så det holder i denne filmen, og selv Quentin Tarantino er ikke så slitsom som han pleier å være.

Når jeg tenker på Desperado, tenker jeg gode actionscener med knallgod musikk, spesielt fra Tito & Tarantula. Scenen der Antonio Banderas først møter Salma Hayek, og låten som blir spilt der og måten Robert Rodriquez bruker kameraet på, er fantastisk. Den scenen gir meg alltid gåsehud.

Desperado er en kul film med tøffe actionscener. For meg virker det som om Robert Rodriguez har hentet inspirasjon fra John Woo, bare at han ikke helt har grepet på actionkoreografien som mesteren John Woo har. Antonio Banderas og kamerater seg veldig kule ut, men det er noe som mangler når det er skuddvekslinger. Det blir mye kaos, lite oversiktlig og for mange nærbilder når skudd bli avfyrt.

Den første halvdelen er klart den beste. Scenen i baren er genial, skulle nesten tro Quentin Tarantino hadde skrevet dialogen. Midtveis stopper filmen opp, det ødelegger litt, før det hele settes i gang igjen når to kamerater dukker opp. Slutten og oppgjøret mot skurken er skuffende. Det blir avfyrt noen skudd, og det er alt vi ser.

Desperado er en kul film med skitne mexicanere og en tøff Antonio Banderas. Salma Hayek har aldri vært lekrere, etter Desperado ble hun aldri den samme igjen, jeg regner ikke med From Dusk Till Dawn.

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.

Scroll to Top