En låsesmed og en magasinselger bryter seg inn i andres boliger der de ikke gjør mye galt, de slapper av i noen timer der de later som om de er eierne av boligen. Men noe går galt under et av innbruddene.
P-047 er en litt kryptisk film der man må bruke de små grå. Det er lett å følge med i rundt 50 minutter, men så begynner filmen å hoppe tilbake i tid og plutselig fikk jeg problemer med å forstå om karakterene befant seg i fortiden eller nåtiden.
Filmen er veldig god den første halvdelen, da minner P-047 meg om den sørkoreanske filmen, 3-Iron. To personer som ikke helt kjenner hverandre bryter seg inn i andres boliger, men de er ikke der for å ødelegge ting eller stjele mye. De rydder opp etter seg slik at eieren av boligen ikke vil legge merke til at noen har vært der.
Men noe uventet skjer under et innbrudd, og det er etter denne hendelsen at ting blir vanskeligere å forstå. Filmen blir også tregere, det er flere scener her som blir langtekkelige og direkte kjedelige. Spesielt når den langhårete kjøttballemannen møter en kvinne på sykehuset og de står og stirrer på en vakker fugl. Det er også noen andre scener med den langhårete kjøttballemannen som dreper mye av rytmen etter den alvorlige hendelsen.
P-047 er verdt å se hvis du er ute etter en film som vil utfordre deg litt når gjelder det å forstå og tolke filmen. For den har en interessant historie å fortelle. Men den klarte ikke helt å holde interessen min oppe til siste scene, for den lite kjekke kjøttballemannen er ikke akkurat så karismatisk. Jeg fikk veldig lyst på kjøttboller og samtidig klø meg på ballene når han viser sitt lite vakre ansikt på skjermen.
