Show yourself. Gods have nothing to fear. Or, do they?
Phantoms var en film jeg likte svært godt før i tiden. Nå skjønner jeg ikke hvorfor. Filmen har en latterlig historie der myndighetene gjør alt de kan for å stoppe en ond skapning uten å sette spørsmålstegn. Her er det ikke myndighetene som må overtales, nei, det er en gammel bitter mann spilt av Peter O’Toole som må overtales.
Den første halvdelen er klart den beste. Ben Affleck leverer en elendig rolletolkning, Peter O’Toole gjør det beste han kan når han skal forklare hvor monsteret kommer i fra. Latterlig får en helt ny betydning når det gjelder monsteret i Phantoms. Jeg kjøper det meste når jeg ser filmer, men et sted går grensen.
Du vet at når Ben Affleck blir psyket ut av en hund som ligner på en Golden Retriever, at Phantoms blir så dårlig at den faktisk blir litt bra. Ikke forvent mye, mest ufrivillige rykninger og et smil om munnen når Peter O’Toole selger sitt budskap.
