Når barns beskyttere begynner å møte veggen på jobb og i privatlivet.
Polisse er delvis basert på sanne hendelser. Polisse er en pratsom film der selvsagt franskmennene klager sin nød. Vi føler en gruppe i politiet som håndterer overgrep mot barn og andre saker som gjelder barns velferd. Gruppen har mange personligheter som sliter med det de ser på jobben, og som de fleste sliter de med privatlivet når jobben gjør dem stresset og fortvilte. Dette er en gruppe som hele tiden balanserer på en knivegg, før eller siden kommer det noen skikkelige utblåsninger som kan hjelpe eller ødelegge forhold til kollegaer.
Problemet med Polisse er at den tar opp så mange saker. Vi føler aldri en eller to saker, her skjer det noe hele tiden. Mennesker blir kalt inn eller arrestert, etter et kort avhør ser vi aldri mer til dem. Hva skjedde med dem? Hva slags straff fikk de? Polisse ønsker å ta opp det som skjer på jobb og innenfor husets fire vegger. Den føltes heller ikke så realistisk ut med så mange krangler, og ikke minst det mest ødeleggende, når de fleste i gruppen oppfører seg som tenåringer med knising og sjikanering av de som er der til avhør. Jeg klarte ikke å ta disse personene seriøst i lengden, deres oppførsel skadet realismen.
Polisse kunne vært en så mye bedre film med en eller to alvorlige saker. Rollefigurene er ganske så uspiselige. De klager hele tiden, det er lett å skjønne at de begynner å miste seg selv med tanke på det de ser og hører i en tøff hverdag. Men hvis de ikke takler det, da er det bare å se etter en ny jobb. Jeg brydde meg ikke om noen i denne gruppen, og det verste er at det var kun en eneste scene jeg ble rørt av. Det er når moren forlater ungen sin, dette skulle vi ha sett mer av!
