My name is Clareece Precious Jones. I want to be on the cover of a magazine. I wish I had a light-skinned boyfriend with good hair. But first I want to be in one of those BET videos.
Livet kan være jævlig hvis du er født hos overvektige mennesker som ikke har orden på livet. Incest, en psykisk syk mor, en unge med Downs syndrom, mobbing og HIV er ingrediensene i denne skitne filmen. Precious regnes som en av Oscar-favorittene i år, tiden vil vise hvor langt den vil nå.
Jeg hadde ikke lyst til å se filmen, men jeg angrer ikke, selv om den til tider føltes ut som en parodi på livet. Det får være måte på hvor uheldig en person kan være. Noen er født med skikkelig uflaks, kommer til mennesker som aldri skulle hatt barn. Precious får frem dette, selv om det til tider blir litt komikk av det hele. Kanskje det er bare meg?
Skuespillerne gjør en god jobb, selv om det irriterte meg at Gabourey Sidibe snøvler som pokker. Jeg hadde ikke tekst på, så det var veldig vanskelig å skjønne hva hun sa. Kanskje det var hennes siste måte å si at jeg gir faen i livet, jeg har ikke mer energi, hør min stemme, hør meg gråte. Den beste rolletolkningen er det mor i huset som leverer. Hun er skitten, feit og oser hat og faenskap. Hun fortjener å bli Oscar-nominert. Sprøtt var det å se Mariah Carey. Hun var faktisk god i Precious, hun så også mer ekte ut uten den jævla sminken damer pleier å kline inn trynet sitt med. Lenny Kravitz har også en liten rolle, men han får for lite å jobbe med.
Tror du at du har uflaks, hils på Precious. En vond film som samtidig klarer å få livskraften tilbake selv om man møter verdens hardeste vegg.
Jeg skal med en innrømmelse: “Jeg grein som et lite barn av filmen” 9 av 10 av meg…