Hello… Hello… I’ve got a message for you… and you’re not going to like it.
Jeg har alltid likt Prince of Darkness. Jeg så den i ung alder, og den falt i smak. Atmosfæren syntes jeg da var fantastisk. Atmosfæren er fremdeles til å ta og føle på, spesielt den første halvtimen er genial når det bygges opp til dommedag.
Men underveis merket jeg at det skjedde for lite, og at det ble for mye teknisk prat. Det hele endte med at jeg ikke skjønte hva de snakket om. Det blir for mange mennesker og temaer her, jeg ble rett og slett forvirret.
John Carpenter kan dette med å lage og finne passende filmmusikk til filmene sine. Låtene han lager er enkle, men svært effektive. Halvparten av atmosfæren blir skapt av filmmusikken til John Carpenter. Effektene er også gode, men dette er ikke en film med masse effekter og blod. Det er en del drap, men det fokuseres mer på ekle insekter. Det beste ved siden av filmmusikken er noen av skuespillerne som er skremmende som faen. Den første kvinnen som blir besatt, og kvinnen som blir besatt av Satan, er skremmende og fryktinngytende.
Selv om jeg ikke ble like imponert denne gangen, har Prince of Darkness mye godt å by på, men filmen har helt klart tempoproblemer.
