I’m going to slice your face off and use it to wipe my unmentionables!
Etter nedturen Rio, så jeg frem til Rango, en animasjonsfilm som visstnok skulle være mer for oss voksne hørte jeg. Og det stemte, filmreferanser som de yngste ikke vil plukke opp får vi stadig servert. Jeg elsket scenen tidlig i filmen der Johnny Depp på en måte møter seg selv i Fear and Loathing in Las Vegas.
Kameleonen Rango er en herlig og sjarmerende skapning. Han kommer et hestehode bak WALL·E som den mest sjarmerende skapning i en animasjonsfilm noensinne. Humoren treffer når den ønsker det, men den tåpelige romantikken med en kvinnelig øgle kunne filmen spart seg for. Scenen der de møtes er klart filmens svakeste øyeblikk sammen med scenen der vi treffer Clint Eastwood, bare at Timothy Olyphant låner sin stemme til mannen uten navn, og maken til råtten og tam stemme skal du lete lenge etter! Jeg visste ikke det var Timothy Olyphant som lånte bort sin stemme, jeg visste bare at noe var helt galt med stemmen og karakteren vi så på skjermen.
Animasjonen er noe av det beste jeg har sett. Jeg har klaget på kjedelige sterile animasjonsfilmer tidligere, Rango viser at hvis man har talent og hjerte nok som regissør Gore Verbinski har, kan man komme langt. Mange av scenene er fotorealistiske, actionscenene er det klasse over og karakterene i filmen er noen herlige typer.
Rango minner meg mye om en undervurdert animasjonsfilm som heter Flushed Away. Humoren og herlige karakterer preger begge disse filmene, det er noe utypisk over dem til å være animasjonsfilmer. Rango har noen scener som ikke bringer så mye til bordet, det er litt dødtid her og der, men totalt sett leverer filmen så det holder med humor og action. Og det beste er at filmen ikke selger sin sjel til de yngste barna, de vil ikke få med seg alle de kjente filmreferansene.
