Prøvelser.
Ikke forvent at Republic of Korea 1% skal være en ny G.I. Jane, for det er den ikke. En kvinne mot gutta kan være interessant, spesielt i militæret, du vet, den store barnehagen for voksne der narsissismen råder. Jeg er ikke særlig glad i filmer som tar oss med en tur til militærleieren og det som foregår der. Barnehage er det beste ordet jeg kan beskrive denne for for trening, ikke noe annet. Det beste og mest interessant er når soldatene skal ut i en ekte krig, da må de legge fra seg tullet i leieren og vise seg som voksne menn og damer.
Republic of Korea 1% kan deles inn i tre akter. Komedie, knust hjerte og samhold. Takler du ikke den typiske sjangerblandingen fra Sør-Korea kan du droppe å se denne filmen, for den byr på en del kvalme scener med pianomusikk som blir spilt igjen og igjen, hver eneste gang det går galt for protagonisten. Skurken er en karikatur, enkel og dum, slutten er flåsete og feig.
Dette er en lett film om egentlig ingenting. Kvinnen blir kun satt på prøvelser hver gang noen saboterer for henne, vi blir ikke med på en jævlig tur der hun blir utsatt for grov trakassering som i G.I. Jane. Det blir ikke riktig å sammenligne disse to filmene, en er seriøs og skitten, den andre blander sjangere og pøser på med filmmusikk. Etter en stund følte jeg meg hjernevasket av filmmusikken. Jeg var sikker på at jeg så en Michael Bay-film, scener og filmmusikk er tatt ut av læreboken som Michael Bay har skrevet.
Jeg hatet ikke Republic of Korea 1%, men jeg lo og ristet på hodet, for jeg visste hele tiden hva som ville skje. Dette er en glatt filmproduksjon uten hjerte, men den har en viss underholdningsverdi.
