Monster i flammer.
Sector 7 var som forventet et vrak av en 3D-film. Her bor skuespillerne foran store lerreter, som gjør at man ikke får følelsen av isolasjon på en oljeplattform i det hele tatt. Rollefigurene er uspiselige, de er tomme og dumme, og det blir ikke bedre med en kvinnelig helt som ikke klarer å hyle, det høres ut som om hun onanerer når ting tar av og hun skriker ut i lengsel. Ji-won Ha er elendig, hun presterer å overspille når hun også kjører rundt på en motorsykkel. Det er så lite troverdig der hun skjærer grimaser og tror hun er veldig tøff i sakte film. Grusomt å se på. Det er trist å se en så god skuespiller som Sung-kee Ahn medvirke i en drittfilm som dette. Selv ikke han klarer å gjøre noe for å gi sin rollefigur litt personlighet, alle er like kjedelige og tomme. Hvor ble de av de sterke personlighetene som denne type filmer pleier å ha?
Dette er nok en 3D-film som legger opp til at ting skal komme imot deg. Det er så irriterende å se dette i 2D. Man ser lett hvordan scenen kommer til å bli, det ødelegger mye av opplevelsen. Som om ikke Sector 7 har nok problemer fra før med elendige skuespillere, elendig historie og sterile spesialeffekter.
Nei, som jeg har skrevet om japansk film, så sliter sørkoreanerne også når de forsøker seg på å lage en fartsfylt underholdningsfilm som skal være mest mulig lik en Hollywood-produksjon. Historien og hendelser har null energi, man blir ikke engasjert av en film som kun onanerer til sine egne spesialeffekter og en kvinne på motorsykkel. Det verste er den lange avslutningen der monsteret aldri tar kvelden, og vår heltinne driter seg ut med kvalmende overspilling.
Når en femåring skriver manuset, blir sluttresultatet ut av det en film som heter Sector 7. Den forsøker å ha glimt i øyet, men hva hjelper det når den ikke har en eneste original ide, eller en til to imponerende actionsekvenser. Den er kjedelig repeterende, spesialeffektene er av den kvalitet jeg forventer å se i et dataspill. Monsteret er uten snev av personlighet, denne skapningen har vi da sett i mange filmer.
Sector 7 er nok et eksempel på hvorfor asiater må holde seg unna popcornfilmer som dette. Skuespillerne skjønner ikke hvordan de skal spille i disse filmene, og manuset kan du kaste i søpla. The Host var en knallfilm med en dyktig regissør og noen av de beste skuespillerne i Sør-Korea. Chaw var sørkoreas svar på Tremors, den er også verdt å få med seg. Det er egentlig alt som er verdt å få med seg, ikke overraskende akkurat.
