Død og fordervelse.
Etter oppturen med den tredje sesongen hadde jeg store forventninger til den fjerde sesongen. Jeg forventet ikke nedturen som kom, for selv om den fjerde sesongen ikke er direkte dårlig, klarer den ikke å hamle opp med forrige sesong.
Det som skjer i denne sesongen er ikke mye å skryte av. Det eneste av drama som skjer er en hendelse med David, resten av gjengen opplever ikke mye nytt og spennende. Familien Fisher er en gjeng som klager sin nød hele tiden, den råtne familien er så negative og klagete i alt de foretar seg, spesielt den sjarmløse Nate Fisher.
Det merkes også at man har gått tom for ideer når det gjelder dødsfall og de etterlatte, nå er det så tynt som det kan bli, historiefortellingen er uten sjel. Hva blir da dette erstattet med? Sex og atter sex. Six Feet Under kommer jeg til å huske som en oppskrytt TV-serie med klagete rollefigurer og mykporno. Dette er en serie som hadde gjort seg best på Canal+ etter midnatt.
Den siste episoden skal sjokkere med en liten vending i historien, det feiler. Sjelden har jeg opplevd at et klimaks i en TV-episode falt så paddedask som den gjorde her. Her har skaperne gått tomme for ideer, dette var en flau vending som ikke sjokkerer, den er bare fordummende.
Nå er jeg glad for at det kun gjenstår en sesong. Jeg orker ikke mer familien Fisher, jeg orker ikke mer sexscener, jeg orker ikke mer klaging.
