Musikk og kjærlighet.
Bilde: 1.85:1
Lyd: Engelsk Dolby Digital 5.1
Undertekst: Norsk
En yngre mann blir påkjørt og skadet, noe han kan takke seg selv for når han ikke ser og hører hvor han går. Han er i koma, og hans søster kommer hjem for å være der hvis han i det hele tatt våkner opp igjen. Hennes bror elsker musikk, og hun oppsøker hans store favorittmusiker og de finner tonen ganske raskt. Men er dette et kortvarig forhold, og vil mannen i koma noensinne våkne opp igjen? Drama!
Song One er regissert av Kate Barker-Froyland, dette er hennes første langfilm. Hun har laget noen kortfilmer før Song One. I hovedrollene finner vi Anne Hathaway og Johnny Flynn.
For meg var dette var en tom og sjarmløs film. Det blir mye musikk som ikke låter bra, jeg forventer at tekstene i denne type filmer formidler ekte følelser, det gjør ikke tekstene i Song One.
Det er heller ikke ekte kjemi mellom de to turtelduene. Mye av grunnen til det kan man takke Johnny Flynn for, som har null utstråling. Han virker neddopet og helt fjern, det er bare tragisk å se på. Det blir ikke lett for en Oscarvinner å jobbe sammen med en fyr som det her, stakkars Anne Hathaway!
Heldigvis er spilletiden kort, men etter å ha sett denne filmen skjønner ikke hvorfor man i det hele tatt presterte å lage den. Manuset er elendig, karakterene er dårlig skrevet og det er umulig å få noe ut av Song One. Musikk kan hjelpe mange, og det er mange fine filmer om dette temaet, men da må man ha dybde, interessante karakterer og god musikk og tekster som sier det meste om situasjonen karakterene er i. Jeg følte null hjerte i Song One.
Det er en stund siden jeg har sett en film som dette der man virkelig føler at folkene bak filmen lagde en film uten noe særlig mål og mening. Halvhjertet filmskaping er stikkordet, en slags elendig tolkning av filmen Once.
Bilde: 8/10 Lyd: 8/10 Ekstramateriell: /10
Bildet er klart, og overraskende nok kunne jeg ikke se mange problemene i mørkere partier.
Dialogen er klar og tydelig. Det er lite aktivitet i sidehøyttalerne, det er høyttalerne i front som dominerer.