Storks (2016)

Transformers-ulver.

Storkene har sluttet å levere babyer til mennesker, men så skjer det noe uventet når en liten gutt som er alenebarn ønsker seg en lillebror. Dette skaper trøbbel for en stork som er ute etter sjefsstolen, og han må samarbeide med en ung kvinne som har vokst opp med storkene. Men nå er hun uønsket blant ledelsen, for hun gjør mye ugang uten å mene noe vondt med det.

Storks er en type film som er best når vi kun følger dyrene i filmen. Da møter vi en svært morsom due med en kvalm hårsveis som er litt av en type, og artige ulver som samarbeider på en herlig måte. De forvandler seg for eksempel til en ubåt, en bro og et kjøretøy når de er på jakt.

Men så dukker det store problemet opp, nemlig mennesker og babyer. Filmen fokuserer for mye på menneskene, og spesielt babyen som ikke er søt i det hele tatt. Jeg hater normalt sett babyer i alle type filmer, men spesielt i animasjonsfilmer som bruker alle klisjeer som finnes. Alt skal være så kvalmende søtt, se på denne babyen da, se hvor søt hun er! Kvalmt, bare kvalmt! Det blir som vanlig lite innhold når det gjelder menneskene vi følger i filmen, disse karakterene er kun roboter som er programmert inn.

Storks er en film for en varm og klissete familiekveld der man gjerne kan ta frem gitaren og synge noen Jesus-sanger. Men filmen er faktisk morsom med de forskjellige dyrene vi møter, det er bare så synd at filmen fokuserer like mye på de jævla menneskene! Jeg lo godt flere ganger, så dette er en film man både kan le av, men samtidig spy av.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.