License to kill.
Takashi Mikke tar et oppgjør med ungdomskriminelle i Japan som kan drepe et menneske uten at de nesten ikke får noe som helst straff. I Sun Scarred følger vi en familiemann, Toshiki Katayama, som hjelper en uteligger som får bank av en gjeng med ungdommer. Toshiki Katayama banker opp ungdommene, noe han ikke skulle ha gjort da lederen i gjengen er en gal gutt. Han kidnapper og dreper datteren til Toshiki Katayama. Enda en tragedie inntreffer, og Toshiki Katayama blir sjokkert når gutten kun soner 18 måneder på en ungdomsanstalt før han blir sluppet fri. Han har sonet sin straff og blitt et nytt menneske sies det, men har han virkelig det? Det tror ikke Toshiki Katayama.
Her viser Takashi Miike en mer menneskelig side man ikke opplever så ofte. I Japan sliter man stort med ungdomskriminalitet da strafferammen er latterlig lav. Som i nesten alle drapssaker og voldssaker er det alltid offeret eller familien som er den lidende part. De blir glemt, og gjerningsmannen blir førsteprioritert der alle skal hjelpe den stakkars draps eller voldsmannen som har ødelagt et eller flere liv. Takashi Miike får frem budskapet på en skikkelig måte, og selv om gjerningsmannen er ung, ønsket i hvert fall jeg jævelen død. Alle prøver å beskytte gjerningsmannen, og Toshiki Katayama må stå på egne bein.
Sun Scarred er en velspilt film med en ekkel ung drapsmann som har damestemme. Det ødelegger selvsagt litt, men ellers er fyren helt topp som en gal, ung mann. Filmen er en halvtime for lang. Til tider gikk handlingen rundt i sirkler, og det ble noen langsomme scener som vi kunne ha vært foruten. Ellers er dette en fin film, og en annerledes Takashi Miike-film.
