Oh, God. Ray Tango. How he loves to dance. He waltzes in and takes all my drugs, then tangos back out again.
På 80-tallet var kompisfilmer i skuddet. Lethal Weapon satt virkelig fart på denne sjangeren, og mange kopier fulgte etter. Kurt Russell og Sylvester Stallone er en merkelig kombinasjon, men jeg synes det fungerer fint. Historien er syltynn, og actionsekvensene imponerer ikke i det hele tatt. Dialogen er noe av det pinligste jeg noensinne har hørt, og jeg fatter ikke hvordan det er mulig å ha med så gode skuespillere og ha så elendig dialog. Jeg ble pinlig berørt på filmens vegne av denne dialogen.
Det er hyggelig at den første actionscenen er lånt fra Jackie Chans Police Story der Jackie Chan stopper en buss og skurkene farer igjennom ruta og ned på asfalten. Her er bussen erstattet med en lastebil. Nå vet jeg ikke om Sylvester Stallone hadde en finger med i denne scenen, for han har alltid hatt lyst til å spille inn en film med Jackie Chan, og det samme har Jackie Chan sagt.
Selv om det meste i filmen ikke imponerer, så blir filmen reddet av kjemien mellom Kurt Russell og Sylvester Stallone. Filmen er en veldig lett popcornfilm, og til tider så virker dette som hastverksarbeid da det er flere scener som er klipt veldig dårlig. Den verste jeg kan huske er når Tango tror det er en skurk utenfor døren, og han braser igjennom døren og man ser at døra knuses i fillebiter, men i neste scene så er døra like fin. Utrolig sløvt, og dette skader filmen.
Filmen har en rekke kjente og gode skuespillere som nevnte Sylvester Stallone, Kurt Russell, Teri Hatcher, Jack Palance, og selv om han ikke er en god skuespiller så må han nevnes, Robert Z’Dar. Mannen med den styggeste kjeven jeg noensinne har sett, og jeg får mareritt hver gang jeg ser en film han medvirker i.
Tango & Cash er er lett underholdningsfilm med mange feil, men den har fremdeles sjarm, merkelig nok.
Det er vanskelig å hate noen av filmene Sylvester Stalone medvirker i, for selv om han er litt kjetete og stiv skuespiller, med en lespete stemme som har problemer med store ord, er det en sjarm og glimt i øyet på den mannen som er umulig å ikke la seg sjarmere av. Stalone har sannsynligvis hatt den tyngste og vanskeligste veien opp av alle 80/90 tallets action ikoner, vel fortjent.