Mannen ved navn Han tror han har truffet den rette i Marianne. Men Marianne er impulsiv, og Han vet aldri hvor han har henne.
Endelig kom det en god norsk film igjen. Jeg er ikke noen stor fan av norske filmer, og som vanlig var jeg svært skeptisk til denne filmen. Men i Tatt av kvinnen følte jeg meg hjemme, for dette er en lett kloning av etter min mening tidenes beste kjærlighetsfilm, My Sassy Girl. Karakterdybden i filmen mangler, men Marianne er for meg en kvinne som er impulsiv og grenser til manisk depressiv. Hun minner meg veldig mye om The Girl fra My Sassy Girl. Og er det bare en tilfeldighet at den mannlige hovedrolleinnehaveren går under navnet Him eller Han på norsk? For i My Sassy Girl går kvinnen under navnet The Girl.
Tatt av kvinnen har gode skuespillere som leverer så det holder. Er det en ting som irriterer meg litt, så er det språket. Det blir litt for fisefint for en person som er født og oppvokst i Skien. Tatt av kvinnen er en film som spiller på sjarm og følelser, og det er ikke så mye å le av her. Noen morsomme scener er det her, og da er det kvinnen ved navn Lollik som står for moroa. Hun stjeler alle scenene hun er med i. De er få, men hysterisk morsomme. Hun er skikkelig blåst i topplokket for å si det mildt.
Tatt av kvinnen er en film som gjør deg glad. Jeg må heller ikke glemme filmmusikken som var meget god. Tatt av kvinnen er ikke noen ny My Sassy Girl. Tatt av kvinnen mangler karakterdybden og dramatikken som gjør My Sassy Girl til den absolutt beste filmen i denne sjangeren. Men Tatt av kvinnen er en av de beste norske filmene jeg har sett.
