Punk og graviditet.
Bilde: 1.78:1
Lyd: Engelsk Dolby Digital 5.1
Etter at bestevennen dør reiser Jude til New York for å bo sammen med sin far som ikke er den beste til å veilede sine unger. Der vil unge Jude oppleve musikk og nye problemer når det viser seg at en jente som er datteren til moren som er sammen med faren til Jude er gravid, og det viser seg at faren er hans avdøde venn.
Ten Thousand Saints er regissert av Shari Springer Berman og Robert Pulcini, og i hovedrollene finner vi Ethan Hawke, Asa Butterfield, Hailee Steinfeld, Emily Mortimer og Emile Hirsch.
Ten Thousand Saints har en veldig fin rollebesetning, men utenom det så er dette en veldig rotete og lite engasjerende film.
Det er så mye som skjer i Ten Thousand Saints. Filmen gaper over for mye, den har null dybde, den klarer ikke å introdusere eller å bygge opp karakterene slik at vi bryr oss om dem. Det er lenge siden jeg har møtt denne type karakterer i en film som forsøker å fortelle oss noe om livet og om det å være ung og forvirret, problemet er bare at de har så lite å fortelle.
Moren til den gravide jenta er selvfølgelig bekymret, hun ønsker ikke at datteren skal beholde ungen. Datteren er forvirret, i starten vil hun selvfølgelig beholde sin unge for hun vil ikke høre på hva moren har å si. Hun møter halvbroren til den avdøde, og han forsøker å hjelpe henne på sin måte. Han er vokalisten i et punkband, og han er helt avholdsmenneske, såkalt straight edge.
Det er lite karakterutvikling vi ser. Det skjer store ting i livene til de yngre karakterene, den ene mister bestevennen sin, mens den andre blir gravid. Men når filmen er så slapp når det gjelder karakterbyggingen, så ble jeg sittende å vente på at filmen bare skulle bli ferdig med å fortelle sin uengasjerende og rotete historie.
Ikke tro at Ten Thousand Saints er en film som fokuserer veldig mye på punkmusikk. Det blir lite musikk, protagonisten blir medlem av bandet uten at vi ser noe særlig utvikling der.
Det var heller ikke så lurt å la Asa Butterfield få en rolle som han spiller i denne filmen. Han kler ikke rollen i det hele tatt, han ser ut som en nerd, han har kroppsspråket til en nerd. Jeg kjøpte ikke hans tamme rolletolkning i det hele tatt, dette er en rolle som kler typer som Edward Furlong, du vet, unge skuespillere som du vet vil havne på kjøret i virkeligheten.
Ethan Hawke har jo blitt en veteran til å spille en udugelig far som kun tenker på seg selv. Her spiller han en skikkelig taper som lever av å selge og dyrke marihuana. Dette er en latterlig karakter som sier det meste om kvaliteten på karakterene i filmen.
Når filmen var ferdig satt jeg kun igjen med hodepine. Hva pokker var poenget med denne filmen?
Bilde: 7/10 Lyd: 8/10 Ekstramateriell: 0/10
Bildet er klart, men veldig mykt og fargene er matte. I mørkere partier blir bildet veldig grøtete og dødt.
Dialogen er klar og tydelig. Lydsporet er helt greit, dialogen er klar og tydelig og lydsporet klarer i enkelte scener å fylle opp rommet med musikk og omgivelseslyder.