Landeveissykkel og mord.
The Blue Light var en fin filmopplevelse som kunne minne meg om en annen japansk film, A Pierrot. En ung gutt får nok når morens tidligere ektemann flytter inn igjen. Han er en boms av en taper, og det blir en uhyggelig stemning i huset når han er der. Sønnen i huset får nok, han planlegger å drepe sin tidligere stefar, og alt går på skinner, men så en dag venter en overraskelse som vil forandre hans liv.
Dette er velspilt film med sinne og frustrasjon. Temaet er interessant da mange nok har tenkt det samme som Shuuichi Kushimori. Drep den onde trusselen i husstanden, lev lykkelig videre i livet, er det for mye forlangt? Moren til Shuuichi Kushimori føler seg presset når hun bærer på en hemmelighet, og den hemmeligheten er grunnen til at problemene oppstår. Moren er feig, og gjør et feilvalg som vil koste henne dyrt.
The Blue Light er nok en filmperle fra Japan som tør å gå distansen ut, den har noe på hjertet og den viser oss konsekvensene av en handling som kanskje virker riktig der og da, men så kommer morgendagen der Shuuichi Kushimori må møte seg selv i speilet.
Dette er en vakker film med nydelig og sår filmmusikk, det er kun japanerne som klarer å lage slike filmer.
